Foto: Arbeidstilsynet
- Flerkulturelle barn plantet for fellesskapet i Drammen - 06.07.2025
- Tyskland og sentral-Europa kan bli «en egen festning» - 06.07.2025
- Ziad står opp mot regelendringer - 03.07.2025
Endringene innebærer blant annet adgang til å sikre bevis, hente inn informasjon fra tredjeparter og ilegge overtredelsesgebyr direkte på stedet.
– Vi jobber for et trygt og seriøst arbeidsliv og mener det er riktig og viktig å rette oppmerksomheten mot arbeidslivskriminalitet og virkemidlene vi har til rådighet, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.
Varslet ny handlingsplan
Tidligere i vår holdt statsminister Jonas Gahr Støre sin tale til LO-kongressen, hvor han varslet at regjeringen kommer med en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
– Når vi skal fylle disse planene er det fordi vi får tilbakemeldinger fra tusener øyne og ører der ute, som kan fortelle hvordan virkeligheten er, sa Støre, ifølge Fri Fagbevegelse.
LO har allerede vært i forberedende møter med departementet om den nye handlingsplanen. Et av tiltakene de la fram for departementet var å gi utenlandske arbeidere informasjon om fagbevegelsen, deres rettigheter i Norge, og en utsikt til å få lønnen de har krav på.
Arbeidsinnvandrere spesielt utsatte
En sårbar gruppe for denne kriminalitetsformen er arbeidsinnvandrere, som ofte blir utsatt for sosial dumping.
Økokrim har tidligere også varslet om lønnstyveri og økning i bruk av ulovlig arbeidskraft.
Som et ledd i å bekjempe dette, har lønnstyverier vært innlemmet i straffeloven siden 1. januar 2022.
– Lønnstyverier sees ofte i sammenheng med uforsvarlig overtid, mangelfulle eller fraværende arbeidskontrakter og andre brudd på arbeidsmiljøloven. Lønnstyverier rammer i størst grad ansatte i små eller mellomstore bedrifter, og tilgjengelig informasjon tilsier at utenlandske arbeidstakere innen lavtlønnsyrker er spesielt utsatt.
Når nye virkemidler trenges
Kvernmo påpeker at virkemidlene Arbeidstilsynet allerede har er tilstrekkelige i vanlige tilsynssituasjoner, men at de ikke alltid strekker til overfor kriminelle aktører i arbeidslivet.
– Dette gjelder for eksempel når arbeidsgivere ignorer stansingsvedtak, nekter å gi nødvendige opplysninger eller bevisst gir feil informasjon. Selv om slike tilfeller er få, kan de gjøre stor skade både for berørte arbeidstakere og for arbeidslivet generelt ved at seriøse virksomheter utkonkurreres.
Med endringene i arbeidsmiljølovens kapittel 18, får Arbeidstilsynet blant annet: lovfestet adgang til informasjon fra tredjepart, mulighet for bevissikring ved tvang, utvidet rett til fysisk tilgang og klargjort politibistand.
Virkemidlene skal kunne brukes når Arbeidstilsynet fører tilsyn etter arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven, utlendingsloven og anskaffelsesloven.
Utvikling i takt med virkeligheten
Arbeidslivskriminalitet er i stadig utvikling, ogktørene blir mer profesjonelle, og metodene mer komplekse, fremhever tilsynet.
– Når aktørene finner nye måter å omgå regelverket på, må også virkemidlene våre vurderes og utvikles. Det er nødvendig for at vi skal kunne møte alvorlige lovbrudd og beskytte både arbeidstakere og seriøse virksomheter, sier Ingvill Kvernmo.
Endringene er nå vedtatt og skal inn i arbeidsmiljølovens kapittel 18. Arbeidstilsynet har fulgt prosessen tett.
– Nå skal vi få på plass gode rutiner og sikre opplæring for inspektører og andre ansatte, så vi får jobbet enda bedre med å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet, sier Arbeidstilsynets direktør Ingvill Kvernmo.
