Foto: Marco Giumelli
– Ingen av våre barn skal tas ut av landet og utsettes for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og mishandling. Utreiseforbudet blir et nytt verktøy for barnevernstjenesten og politiet. Et kraftig, men nødvendig virkemiddel, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna til NTB.
Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold og mangfoldsrådgiverne har hatt en stor økning i antall saker om frykt for ufrivillig opphold i utlandet i 2024.
Regjeringen foreslår derfor endringer i både barnevernsloven, straffeloven, passloven og ID-kortloven. De mest omfattende forslagene vil ligge i barnevernsloven.
– For at utreiseforbudet skal ha størst effekt er det viktig at alle som møter utsatte barn, på skolen, i barnevernet eller hos politiet, kjenner til dette nye og viktige verktøyet.
Avdekket opphold ved «koranskoler»
I 2017 og 2018 avdekket NRK at norsk-somaliske barn og ungdom ble sendt til såkalte “koranskoler” i Kenya og Somalia. Der fortalte de om behandling som norske myndigheter kalte tortur. Det er snakk om grov vold, der norsk ungdom blant annet ble lenket fast og pisket med ledninger. Sakene fikk stor oppmerksomhet.
Som NRK forteller, så tyder alt på at norsk-somaliske foreldre fortsatt sender barn og unge til Somalia og Kenya. Foreldrene mener barna skal ha blitt for «vestlige» eller kommet borti kriminalitet, viser en årsrapport fra spesialutsendingen for integrering ved den norske ambassaden i Kenya.
Statsråd på Somalia-tur
Tonje Brenna var i Somalia i september fjor. Målet var å diskutere koranskoler – disiplineringsinstitusjoner som regjeringen kaller det – med somaliske myndigheter.
Ifølge henne er det i Norge at man lettest kan hjelpe disse barna.
– I det de forlater Norge er det veldig mye vanskeligere for norske myndigheter å både få tak i dem, hjelpe de tilbake og stille opp for dem. Derfor er vi opptatt av at våre barn og unge skal være i Norge og få mulighet til å leve gode og trygge liv her, sier hun til NRK.
– Nødvendig med lovinngripen
Linda Noor i tenketanken Minotenk ser det som viktig at norske myndigheter har verktøy for å beskytte barn, før de blir tatt med ut av landet og inn i en farlig situasjon det er svært vanskelig å gripe inn i.
– Et utreiseforbud kan i slike tilfeller være et nødvendig grep. Det er viktig å understreke at dette kun gjelder ekstreme tilfeller av vold og frihetsberøvelse. Familiebesøk og opplæring i religion, språk og kultur vil ikke omfattes av en slik lovendring, sier hun til Utrop.
– Vil et utreiseforbud være effektiv?
– For Minotenk er det avgjørende at barns trygghet og verdighet veier tyngst, samtidig som utformingen og praktiseringen av tiltakene ikke må bidra til økt mistenkeliggjøring av hele grupper.
– Loven må være presis
Khansa Ali, leder i MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, har ikke sett hele lovforslaget, men sier seg positiv.
– Vi støtter i utgangspunktet forslaget om en ny lov som gjør det straffbart for foreldre å sende barn til utlandet hvis det utsetter barnet for alvorlig fare, sier hun til Utrop.
For Ali og senteret er det et lite forbehold:
– Samtidig mener vi at loven må være tydelig og presis. Vi ser det som viktig at denne loven utformes slik at den bare rammer handlinger som er ulovlige. Siden loven vil påvirke personer med utenlandsk bakgrunn mer enn andre, er det særlig viktig å sikre at bestemmelsen ikke medfører ulovlig diskriminering på grunn av etnisitet.
Hovedinnholdet i lovforslaget:
- Barnevernsloven endres, slik at barnevernsnemnda kan fatte vedtak om utreiseforbud for barn som risikerer å bli utsatt for skadelig utenlandsopphold.
- Vilkåret er at det er en fare for at barnet vil bli utsatt for mishandling, alvorlig fare for barnets liv eller helse eller annen alvorlig omsorgssvikt.
- Barnevernet får en ny varslingsplikt overfor politiet og UDI ved vedtak om utreiseforbud.
- Utreiseforbudet skal være en absolutt hindring for å få pass til barnet, og utstedt pass skal kunne tilbakekalles.
- Straffelovens paragraf om frihetsberøvelse utvides slik at brudd på utreiseforbud blir straffbart. Lovbrudd har en strafferamme på to år.
(Kilde: NRK)
