Syriske flyktninger vender hjem til et land i ruiner

Fawzia (52) har vært på flukt og bodd i flyktningleire i Syria siden borgerkrigen brøt ut. Hun har ingen inntekt, og overlever ved hjelp av nødhjelp og bistand fra snille naboer.
Foto: CARE International
Etter mer enn et tiår med konflikt er det nå et håp at flyktninger i Syria kan vende tilbake. Men har de noe å vende tilbake til?

Syria-krigen førte til at mer enn 14 millioner ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Litt over halvparten har vært internt fordrevne, mens om lag seks millioner flyktninger har levd i landene rundt Syria, inkludert Tyrkia, Libanon, Jordan og Irak.

Etter Assad-regimets fall regime i desember i fjor, ga det et håp om at flyktningene ville kunne vende tilbake. Så langt har om lag to millioner syriske flyktninger returnert hjem, ifølge FNs høykommisær for flyktninger.

Utenlandssjef i CARE Norge, Gudrun Bertinussen. Bildet er tatt på reise i Burundi.
Foto : Irene Rønold/CARE Norge

– Forventningen om at Syria raskt skal gå videre, og at mange vil flytte hjem, er sterk. Men landsbyene er i ruiner, sorgen fra personlige tap er dyp, og sårene fra krigen er ikke grodd. Frykten sitter i kroppene. Mange ønsker nok å reise hjem, men de har ingenting å reise tilbake til, sier Gudrun Bertinussen, utenlandssjef i CARE Norge.

Stort hjelpebehov

14 år etter at borgerkrigen startet, har Syria fortsatt en av de mest komplekse humanitære krisene i verden. 16,5 millioner mennesker trenger nødhjelp, og 90 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

– Fordi hjelperesponsen er så underfinansiert, må hjelpeorganisasjoner prioritere helt grunnleggende behov, som mat og vann. Dermed blir det vanskeligere å møte jenters og kvinners behov, som for eksempel gode sanitærforhold og beskyttelse mot overgrep og vold, sier Bertinussen.

Hjelperesponsen er underfinanisert

Hjelperesponsen til Syria er kraftig underfinansiert. Så langt i år er kun 13 prosent av FNs humanitære responsplan for Syria finansiert.

– Etter Assads fall har finansieringen av nødhjelp til Syria gått kraftig ned. Det gjør en allerede sårbar befolkning enda mer sårbar. Humanitære organisasjoner trenger forutsigbar og fleksibel finansiering for å kunne bidra til gjenoppbyggingen av Syria, sier Bertinussen og fortsetter:

– Vi er veldig glade for at nettopp dette ble prioritert i revidert nasjonalbudsjett i år. Nå gjelder det å holde engasjementet oppe.