– Frivillige organisasjoner må synliggjøres i integreringsloven

– God inkludering er bra beredskap, sier generalsekretær Cesilie Aurbakken (fra venstre), Olha Horodnychenko fra Ukraina, Solveig Olsberg, Noria Naseri fra Afganistan, leder Anne Irene Myhr (bak) og rådgiver Sosan Asgari Mollestad.
Foto: Norges Bygdekvinnelag
Integreringsloven har ikke plass til frivilligheten. – Det vil vi endre. Det handler om språktrening, praktiske kunnskaper, tilhørighet, trygghet, kultur og nettverk, sier bygdekvinnelag-ledere.

Siden 2017 har inkludering av minoritetskvinner vært et satsingsområde for Norges Bygdekvinnelag.

I de siste fem årene har 150 lokallag gjennomført aktiviteter som kurs i matlaging og hvordan det norske demokratiet fungerer med over 600 ulike aktiviteter over hele landet. Hovedmålet har vært å etablere møteplasser og kvinnenettverk som styrker minoritetskvinners deltagelse i lokalsamfunnet.

– Vår erfaring er god. Vi tilfører noe annet enn det som omfattes av integreringsloven. Språktrening, nettverk, tilhørighet og deltakelse i frivillighet gir merverdier som ikke fanges opp i offentlige kurs og tiltak, sier leder Anne Irene Myhr og generalsekretær Cesilie Aurbakken i en pressemelding.

Fokus på beredskap

Et av kravene fra bygdelaget er frivillige organisasjoner må synliggjøres i integreringsloven, gjennom at kommunene pålegges å skaffe oversikt over frivillige organisasjoner som vil supplere kommunenes lovpålagte oppgaver knyttet til integreringsinnsatsen (§50 om samarbeid og samordning).

Å lykkes bedre med inkludering styrker beredskapen, mener lederne.

– Vi har god erfaring med å inkludere kvinner med innvandrerbakgrunn. Det er den gruppen med lavest deltakelse i yrkeslivet. Det er derfor en viktig målgruppe for inkluderingsarbeidet. Lykkes vi der, styrkes også familiene og det norske samfunnet, sier lederne.

Rådgiver Sosan Asgari Mollestad leder arbeidet med inkludering og mangfold i bygdekvinnelaget.

– Vi ønsker å forebygge manglende tilknytning til samfunnet og mangel på sosialt nettverk både for første- og andregenerasjons innvandrere. Inkludering av innvandrerkvinner gjør foreldrene tryggere i sin rolle som foreldre. Det er en god støtte også for barna og forebygger manglende tilhørighet og utenforskap som mange barn kan oppleve i oppveksten,, sier Mollestad.

Kunsten å skape nye møteplasser

Lena Rolfseng har siden 2012 vært Stjørdal kommunes bindeledd med frivilligheten.

– Vi har god erfaring med frivillighet og integrering, og ved å bygge nettverk, språktrening og tilhørighet. Frivilligheten spiller en viktig rolle i “livet etter arbeidstid”, om alt som skjer etter at de offentlige kontorene stenger dørene på ettermiddagene, sier Rolfseng.

– Hos oss er det basert på frivillighet. Det fungerer fint. Vi har gode erfaringer, sier Jean Hitimana, leder i enhet for integrering.

Så handler også tiltakene om møteplasser mellom ulike folk:

– Frivilligheten åpner nye møteplasser. Der møtes folk på tvers av sosiale ulikheter. Det bidrar til å skape tillit og nettverk. Det igjen styrker innvandrere som skal orientere seg i samfunnet, søke barnehageplass eller komme inn i arbeidslivet. Da er ulike nettverk nyttig, sier Aurbakken.

Integrering i lokalmiljøet

Stjørdal er en av 40 kommuner med tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som lag og organisasjoner kan søke på.

Rolfseng mener god samarbeid gir mer engasjement og styrker inkluderingen.

– Vi har samarbeidet med flere ulike organisasjoner. Vi ser at det gir gode resultater. Integrering skjer der folk bor, i nærområdene og også på fritiden, sier Rolfseng.