Foto: Norges Bygdekvinnelag
Siden 2017 har inkludering av minoritetskvinner vært et satsingsområde for Norges Bygdekvinnelag.
I de siste fem årene har 150 lokallag gjennomført aktiviteter som kurs i matlaging og hvordan det norske demokratiet fungerer med over 600 ulike aktiviteter over hele landet. Hovedmålet har vært å etablere møteplasser og kvinnenettverk som styrker minoritetskvinners deltagelse i lokalsamfunnet.
– Vår erfaring er god. Vi tilfører noe annet enn det som omfattes av integreringsloven. Språktrening, nettverk, tilhørighet og deltakelse i frivillighet gir merverdier som ikke fanges opp i offentlige kurs og tiltak, sier leder Anne Irene Myhr og generalsekretær Cesilie Aurbakken i en pressemelding.
Fokus på beredskap
Et av kravene fra bygdelaget er frivillige organisasjoner må synliggjøres i integreringsloven, gjennom at kommunene pålegges å skaffe oversikt over frivillige organisasjoner som vil supplere kommunenes lovpålagte oppgaver knyttet til integreringsinnsatsen (§50 om samarbeid og samordning).
Å lykkes bedre med inkludering styrker beredskapen, mener lederne.
– Vi har god erfaring med å inkludere kvinner med innvandrerbakgrunn. Det er den gruppen med lavest deltakelse i yrkeslivet. Det er derfor en viktig målgruppe for inkluderingsarbeidet. Lykkes vi der, styrkes også familiene og det norske samfunnet, sier lederne.
Rådgiver Sosan Asgari Mollestad leder arbeidet med inkludering og mangfold i bygdekvinnelaget.
– Vi ønsker å forebygge manglende tilknytning til samfunnet og mangel på sosialt nettverk både for første- og andregenerasjons innvandrere. Inkludering av innvandrerkvinner gjør foreldrene tryggere i sin rolle som foreldre. Det er en god støtte også for barna og forebygger manglende tilhørighet og utenforskap som mange barn kan oppleve i oppveksten,, sier Mollestad.
Kunsten å skape nye møteplasser
Lena Rolfseng har siden 2012 vært Stjørdal kommunes bindeledd med frivilligheten.
– Vi har god erfaring med frivillighet og integrering, og ved å bygge nettverk, språktrening og tilhørighet. Frivilligheten spiller en viktig rolle i “livet etter arbeidstid”, om alt som skjer etter at de offentlige kontorene stenger dørene på ettermiddagene, sier Rolfseng.
– Hos oss er det basert på frivillighet. Det fungerer fint. Vi har gode erfaringer, sier Jean Hitimana, leder i enhet for integrering.
Så handler også tiltakene om møteplasser mellom ulike folk:
– Frivilligheten åpner nye møteplasser. Der møtes folk på tvers av sosiale ulikheter. Det bidrar til å skape tillit og nettverk. Det igjen styrker innvandrere som skal orientere seg i samfunnet, søke barnehageplass eller komme inn i arbeidslivet. Da er ulike nettverk nyttig, sier Aurbakken.
Integrering i lokalmiljøet
Stjørdal er en av 40 kommuner med tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som lag og organisasjoner kan søke på.
Rolfseng mener god samarbeid gir mer engasjement og styrker inkluderingen.
– Vi har samarbeidet med flere ulike organisasjoner. Vi ser at det gir gode resultater. Integrering skjer der folk bor, i nærområdene og også på fritiden, sier Rolfseng.
