Omtrent hver 10. år foretar Utrop leserundersøkelse. Siste undersøkelse fra 2008 viste at et klart flertall svarte at innholdet er interessant.
I år viser leserundersøkelsen en økning i andelen yngre leser.
Hele 68 prosent av respondentene oppgir at de enten selv er født i utlandet eller har minst én forelder som er født utenfor Norge.
Samtidig viser undersøkelsen at Utrop også leses av fagpersoner, beslutningstakere og ansatte i offentlig sektor som arbeider innenfor det flerkulturelle samfunns- og kulturlivet.
Flere unge lesere
Årets undersøkelse viser en økning i andelen yngre (12-25 år) lesere sammenlignet med tidligere målinger. Det indikerer at Utrop i økende grad når nye generasjoner (18 prosent) som vokser opp i et mangfoldig Norge.
Geografisk er 64 prosent av respondentene bosatt på Østlandet, mens resten er fordelt over øvrige deler av landet. Dette gjenspeiler både befolkningssammensetningen og avisens tradisjonelt sterke posisjon i hovedstadsområdet.
Når det gjelder kjønn, er fordelingen jevn: 52 prosent av respondentene er kvinner, mens 48 prosent er menn.
Høy nytteverdi og stabil kvalitet
Over halvparten av respondentene oppgir at de har god eller meget god nytte av avisen. På spørsmål om kvalitet svarer 40 prosent at innholdet er meget godt, mens ytterligere en betydelig andel vurderer kvaliteten som god.
Et klart flertall beskriver innholdet som spennende og interessant. Kun 6 prosent oppgir at de opplever innholdet som provoserende – en nedgang fra 13 prosent i 2008.
Nettavisen styrker seg
På spørsmål om utrop.no oppdateres ofte nok, svarer 52 prosent bekreftende. Det er en økning på fire prosentpoeng sammenlignet med 2008, da 43 prosent mente oppdateringsfrekvensen var tilstrekkelig.
Halvparten av respondentene beskriver nettsiden som relevant, interessant og av god kvalitet.
Leser også i jobbsammenheng
En betydelig andel oppgir at de leser Utrop som del av sitt arbeid. 42 prosent peker på kulturinteresse som hovedgrunn til å lese avisen, mens 37 prosent arbeider med minoritets- og migrasjonsrelaterte spørsmål.
Tallene viser at Utrop både fungerer som debattarena og kunnskapskilde – ikke bare for minoritetsmiljøer, men også for profesjoner og beslutningstakere som jobber med mangfold og integrering.
Undersøkelsen er gjennomført nettbasert hvor besøkende til Utrop.no og Facebook.com/utrop ble bedt om å fylle ut et digitalt skjema.
