Hjem Nyheter Nytt Rundt åtte av ti enslige mindreårige flyktninger har ingen familieinnvandrede

Rundt åtte av ti enslige mindreårige flyktninger har ingen familieinnvandrede

Over åtte av ti bosatte enslige mindreårige flyktninger er gutter.
Foto: Unsplash
Antallet enslige mindreårige flyktninger har økt kraftig de siste årene. Fra 2022 til 2024 er 2.500 bosatt uten foreldre her i landet. Men få henter resten av familien.

Over 1.600 av ungdommene som kom i løpet av disse tre årene, er fra Ukraina, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ved inngangen til 2025 var det bosatt 11.970 personer som har fått opphold i Norge som enslige mindreårige flyktninger i årene fra 1996 til 2024.

Afghanere er fortsatt den klart største gruppen, med drøyt 4.700 personer, tilsvarende nær 40 prosent. Ukrainere utgjør 14 prosent, fulgt av Eritrea (13 prosent), Syria (8 prosent) og Somalia (8 prosent).

Bosettingen av enslige mindreårige har variert betydelig. Etter en topp i årene fram til 2016, særlig drevet av ankomster fra Afghanistan og Syria, falt antallet kraftig under koronapandemien. Siden 2022 har det igjen vært en markant økning.

Nesten bare gutter

Over åtte av ti bosatte enslige mindreårige flyktninger er gutter. Blant dem som har kommet fra Afghanistan og Irak, er andelen gutter henholdsvis 98 og 94 prosent, og blant syrere er andelen 86 prosent. Etiopia er det eneste landet hvor kvinner er i et lite flertall, med 54 prosent.

Blant ukrainere har kjønnsfordelingen endret seg markant. I 2022 var andelen gutter 53 prosent, men steg til 79 prosent blant dem som ble bosatt i 2024.

Lav familieinnvandring

Rundt åtte av ti enslige mindreårige flyktninger har ingen familieinnvandrede.

I gjennomsnitt har 0,43 personer familieinnvandret til hver enslig mindreårig flyktning. Syrere skiller seg noe ut, med et snitt på 1,45 familieinnvandrede per person.

I gjennomsnitt har 0,38 personer familieinnvandret til hver afghanske enslige mindreårige flyktning, og 78 prosent av dem har ingen familietilknyttede. Blant afghanere som har fått familiegjenforening, har mange fått dette gjennom familieetablering med ektefelle, ifølge SSB.

En viktig forklaring er at enslige mindreårige som får opphold på humanitært grunnlag, ikke har rett til familiegjenforening. Denne retten gjelder derimot for dem med flyktningstatus, som blant annet mange syrere. Mange afghanske mindreårige har fått opphold på humanitært grunnlag i Norge, noe som ifølge SSB forklarer mye av den mer beskjedne familieinnvandringen til denne gruppen flyktninger.