Men en ny nasjonal studie viser at bakgrunn alene forklarer overraskende lite. Det som betyr mest, er hvilken skole og hvilket utdanningsprogram elevene går på.
En ny rapport fra NTNU, gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, gir et omfattende bilde av demokratikunnskapen blant norske elever på videregående skole.
Over 3200 elever ved 34 videregående skoler deltok i undersøkelsen, som er den største kartleggingen av demokratisk kompetanse blant elever i videregående opplæring på over 20 år.
Funnene viser at elever med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt har lavere skår på demokratikunnskap enn elever uten innvandrerbakgrunn. Forskjellen finnes både blant jenter og gutter, og både på studieforberedende og yrkesfaglige programmer.
Samtidig peker forskerne på at innvandrerbakgrunn i seg selv har langt mindre betydning enn mange kanskje antar.
Skolen betyr mer enn bakgrunnen
Rapporten viser at hele 23,4 prosent av forskjellene i elevenes kunnskapsnivå kan forklares av hvilken skole de går på og hvilket utdanningsprogram de følger.
Når forskerne kontrollerer for disse faktorene, reduseres betydningen av både kjønn, foreldrenes utdanning og innvandrerbakgrunn kraftig.
– Det er i hovedsak utdanningsprogram og skole som forklarer hvorfor elevene skårer forskjellig på kunnskapstesten, skriver forskerne.
Funnene utfordrer forestillingen om at demokratisk kompetanse først og fremst handler om kulturell eller etnisk bakgrunn.
Tvert imot peker rapporten på at strukturelle forhold i utdanningssystemet spiller en langt større rolle.
Seleksjon skaper forskjeller
Forskerne mener en viktig forklaring ligger i hvordan elever fordeles mellom ulike skoler og utdanningsprogrammer.
Elever med ulike karakterer, ulik familiebakgrunn og ulike ressurser samles ikke tilfeldig. Overgangen til videregående skole fører til at ungdom i større grad sorteres inn i relativt homogene elevgrupper.
Dermed blir forskjeller som ofte tilskrives innvandrerbakgrunn, i praksis nært knyttet til skolevalg og utdanningsløp.
Rapporten beskriver dette som en sterk seleksjonsprosess.
– Mangfoldet som finnes i ungdomsskolen, blir selektert inn i homogene grupper etter skoler og utdanningsprogram, skriver forskerne.
Hjemmet har stor betydning
Studien viser også at politiske samtaler hjemme er en viktig faktor for unges demokratiske kompetanse.
Når forskerne undersøker hvem som står i fare for å bli «demokratisk frakoblet» – altså ungdom med lav politisk interesse og liten deltakelse – finner de at forskjeller knyttet til kjønn, foreldres utdanning og innvandrerbakgrunn i stor grad forsvinner når politisk sosialisering i hjemmet tas med i analysen.
Det tyder på at foreldrenes engasjement og samtaler om samfunnsspørsmål kan være viktigere enn familiens opprinnelsesland.
Viktig kunnskap i integreringsdebatten
Funnene kommer i en tid der spørsmål om integrering, deltakelse og tilhørighet står høyt på den politiske dagsordenen.
I offentlig debatt blir ungdom med innvandrerbakgrunn ofte omtalt som en gruppe med svakere tilknytning til storsamfunnet. Rapporten gir et mer sammensatt bildet: Det finnes forskjeller i demokratikunnskap. Men forskerne finner samtidig at innvandrerbakgrunn alene forklarer svært lite av variasjonen mellom elevene.
