Foto: KI-generert / Utrop
En ny rapport fra Europaparlamentets forskningstjeneste (EPRS) peker på et grunnleggende problem i arbeidet mot rasisme: Myndighetenes statistikk gir ikke et fullstendig bilde av omfanget.
Ifølge rapporten blir både diskriminering, hatefulle ytringer og rasistisk motiverte lovbrudd i stor grad underrapportert. Dermed risikerer politikere og myndigheter å undervurdere hvor omfattende problemet faktisk er.
Flertallet av sakene meldes aldri
Rapporten bygger på undersøkelser fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA), som viser at hele 88 prosent av tilfeller av etnisk diskriminering aldri rapporteres. Det samme gjelder 90 prosent av rasistisk motivert trakassering og 72 prosent av rasistisk motivert vold.
Forskerne peker på flere årsaker til at mennesker lar være å varsle manglende tillit til myndighetene, tro på at en anmeldelse ikke vil føre frem og manglende kunnskap om at det de har opplevd faktisk er ulovlig diskriminering eller hatkriminalitet.
Konsekvensen er at de offisielle tallene bare viser en liten del av virkeligheten.
Vanskelig å lage god politikk
Rapporten peker også på at datainnsamlingen varierer betydelig mellom EU-landene.
Noen registrerer diskriminering hos politiet, andre hos ombud, likestillingsorganer eller menneskerettighetsinstitusjoner. Mange land mangler dessuten statistikk fordelt på etnisk bakgrunn eller registrerer ikke rasediskriminering som en egen kategori. Dermed blir det vanskelig å sammenligne utviklingen og måle effekten av politiske tiltak.
EPRS viser til Nederland som et eksempel på et land som har forsøkt å løse dette ved å samle data fra flere offentlige instanser i én felles nasjonal rapport.
Diskriminering preger hverdagen
Rapporten viser til flere undersøkelser som dokumenterer hvordan diskriminering påvirker minoriteters hverdag.
I en FRA-undersøkelse svarte 45 prosent av personer med afrikansk bakgrunn at de hadde opplevd diskriminering de siste fem årene, mens 34 prosent oppga at de hadde blitt diskriminert det siste året. Mange rapporterte diskriminering i arbeidslivet, boligmarkedet, utdanning og møte med offentlige tjenester.
Personer med afrikansk bakgrunn rapporterte også høyere arbeidsledighet, større risiko for å være overkvalifisert i jobb og flere hindringer på arbeidsmarkedet enn befolkningen ellers.
Politistopp oppleves som etnisk profilering
Rapporten viser videre at personer med afrikansk, nordafrikansk, sørasiatisk og rombakgrunn langt oftere enn andre opplever å bli stoppet av politiet.
Blant personer med afrikansk bakgrunn som hadde blitt kontrollert av politiet, mente 58 prosent at den siste kontrollen var motivert av deres etniske bakgrunn. Andelen var høyest i Tyskland, Spania og Sverige.
Den europeiske menneskerettsdomstolen har samtidig slått fast at myndighetene har en plikt til å undersøke om politiets handlinger kan være motivert av rasediskriminering når det foreligger en troverdig mistanke om dette.
Milliardtap for samfunnet
Rapporten understreker at rasisme ikke bare rammer den enkelte.
Tidligere analyser fra Europaparlamentets forskningstjeneste anslår at diskriminering på grunn av etnisitet og hudfarge hvert år fører til milliardtap både for enkeltpersoner og for samfunnet gjennom lavere sysselsetting, tapt produktivitet og redusert verdiskaping.
Ny strategi mot rasisme
Som oppfølging av EUs handlingsplan mot rasisme har Europakommisjonen vedtatt en ny strategi for perioden 2026–2030.
Strategien legger opp til sterkere håndheving av eksisterende diskrimineringslovgivning, bedre vern mot hatkriminalitet og hatefulle ytringer, styrking av nasjonale likestillingsorganer og økt innsats mot diskriminering innen utdanning, arbeid, bolig og helse. Samtidig skal samarbeidet med sivilsamfunnet styrkes.
Rapporten konkluderer med at kampen mot rasisme ikke bare handler om strengere lover, men også om bedre kunnskap. Uten mer presise data og større vilje til å rapportere diskriminering, vil store deler av problemet forbli usynlig.
