Foto: Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn
Kan mennesker leve moralske liv uten gudstro? Og hvor går grensen mellom religiøse leveregler og lover som skal gjelde alle? Slike spørsmål sto sentralt da Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn arrangerte Religionenes dag 13. oktober.
Nærmere 150 personer deltok på arrangementet i Baitun Nasr-moskeen på Furuset i Oslo. Temaet var «Min religions løsninger på moralsk forfall», og i panelet satt representanter for kristendom, buddhisme, sikhisme og islam.
Moralsk galt betyr ikke nødvendigvis forbudt
Tidligere stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke fra KrF innledet om forholdet mellom politikk, religion og moral. Han trakk fram et skille som kan utfordre troende politikere: Egen religiøs overbevisning kan ikke alene avgjøre hvilke lover hele samfunnet skal leve etter.
Håbrekke brukte utroskap som eksempel. Selv om en handling regnes som syndig eller moralsk gal innenfor en religion, betyr det ikke nødvendigvis at den bør forbys ved lov.
Han understreket også at mennesker kan ha god moral uavhengig av om de tror. Samtidig beskrev han tro som en ressurs som kan gi ydmykhet, respekt og en opplevelse av ansvar for andre.
–For meg innebærer kristent politisk engasjement å arbeide for et best mulig samfunn for alle, sa Håbrekke. Han viste til KrFs prinsipprogram og forpliktelsen til å arbeide for «det felles beste», uavhengig av innbyggernes tro.
Vil møte hverandre som naboer
Sokneprest Klara Vogl fra Ellingsrud og Furuset menighet representerte kristendommen i panelet. Hun er selv fra Ellingsrud og har vært prest i over 20 år.
– Som naboer og være nysgjerrig på naboen, sa Vogl om verdien av å møtes. Hun satte pris på at arrangementet ga rom for slike møter på tvers av religioner.
I samtalen viste hun til De ti bud og Jesu lære om å elske Gud og sin neste. Troen på at alle mennesker er skapt i Guds bilde, får betydning for hvordan man behandler andre, forklarte hun.
Buddhismens representant, Egil Lothe, trakk særlig fram likeverd som en verdi verden trenger mer av. Han viste til Buddhas lære om å møte alle med godhet.
Lothe forklarte også hvordan moral henger sammen med buddhismens mål om nirvana. Han beskrev dette som å slukke blant annet hat og grådighet – egenskaper som står i veien for gode handlinger.
God moral uten gudstro
Gurmail Singh Bains, som representerte sikhismen, svarte at mennesker kan gjøre godt og leve moralske liv uten å tro på Gud. Samtidig mente han at gudstro kan bidra til å holde egoismen i sjakk.
Han trakk fram tre sentrale deler av sikhisk praksis: å meditere og rette oppmerksomheten mot det guddommelige, leve ærlig og arbeide, og dele med andre. Moralen utvikles både hos den enkelte og i fellesskapet, forklarte han.
Imam Musawer Ahmad Shahid beskrev på sin side moral som noe Gud har lagt ned i mennesket. Bevisstheten om Gud kan fungere som en «indre kontrollør», forklarte han: Troen på at Gud ser handlingene våre også når vi er alene, kan skjerpe ansvarsfølelsen.
Hva skjer når noen angrer?
Fra salen kom det spørsmål om hvordan religionene møter mennesker som har gjort noe galt og senere angrer. Shahid svarte med å understreke betydningen av Guds barmhjertighet og tilgivelse.
Han forklarte at straff, slik han framstilte islams lære, har forbedring og rehabilitering som formål. I denne forståelsen er heller ikke straffen i helvete evig.
Panelet begrunnet moral på ulike måter, men flere vendte tilbake til menneskeverd, omtanke og ansvar for andre. Samtalen viste også at spørsmålet om gode handlinger ikke bare handler om hva man tror, men om hvordan man lever.
