Fjernundervisnings tilbud for lærere i norsk som andrespråk

– Norskundervisning for innvandrere og flyktninger er ikke et førstehjelpstiltak. Å øke lærerkompetansen på dette feltet er et viktig ledd i moderniseringen av det norske skolesystemet, og det vil også gagne norske elever, mener de to forskerne ved Nordisk institutt, UiB, som står bak det populære fjernundervisningstilbudet PRISME.

Kari Tenfjord og Jon Erik Hagen er faglige prosjektledere for PRISM som er et fjernundervisnings-tilbud for lærere i norsk som andrespråk.

Siden 1999 har UiB samarbeidet med Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) om PRISME som er et delstudiet.

I forrige uke kom fem fagfeller fra et ressurs- og utviklingssenter ved Lärarhögskolan i Stocholm på besøk til instituttet. Regjeringen har gitt dem i oppdrag å utvikle et fjernundervisningstilbud i svensk som andrespråk og nå ville de lære av UiBs erfaringer. Behovet for økt kompetanse blant lærere er stort både i Sverige og Norge.

Helt siden midten av 70-tallet har imidlertid lærere opplevd at deres kompetanse kommer til kort når de skal undervise elever med minoritetsbakgrunn. Særlig å gi alle et opplæringstilbud tilpasset egne evner og forutsetninger.

Norsk som andrespråk burde derfor bli en obligatorisk del av lærerutdanningen, mener forskerne.

– Å drive norskopplæring for elever med minoritetsbakgrunn er noe helt annet enn å undervise i et fremmedspråk. Kunnskapene skal dekke et umiddelbart behov og undervisningen skal stimulere til å bruke det språktilfanget eleven får utenfor klasserommet. Det krever at lærerne må se på språket i et nytt og mer overordnet perspektiv. Mange som har fulgt fjernundervisningstilbudet vårt, har blitt overrasket når de blir konfrontert med alt det vi tar for gitt når det gjelder det norske språk, forteller Jon Erik Hagen, og legger til at også norske elever vil nyte godt av at lærere kan gi dem nye perspektiv på språket sitt.

Hagen og Tenfjord er opptatt av at norsk som andrespråk ikke må få en b-status, eller bli sett på som et støttefag for svake elever.

– Det har kanskje vært en tendens til å se på faget som en slags norsk light – et løft for å få innvandrere og flyktninger opp på et akseptabelt språknivå. Men dette er ikke snakk om noe førstehjelp – målet er ikke å utvikle norskferdighetene slik at de klarer seg Fisketorget eller offentlige kontorer, men å gi dem de samme mulighetene som dem som har norsk som morsmål, mener Hagen.

– Innvandringen er ikke noe overgangsfenomen, kommenterer Tenfjord, som derfor mener det er på høy tid at dette gjenspeiles i lærerutdanningen. Hun legger til at Nordisk Institutt ved Universitetet i Bergen er de enste som tilbyr en modul i norsk som andrespråk som en del av det ordinære nordiskfaget i bachelorgraden.