Ekstremist eller reformvennlig tenker?

0Shares
Latest posts by Tekst: Ambreen Pervez Foto: Henrik Kreilisheim (see all)


Muslimske kritikere, på sin side, mener Ramadan bøyer seg etter vestlige premisser og sikter til en modernisering av islam etter vestlig forbilde. Ramadan er gjesteprofessor ved Oxford St. Antony’s College. Tidligere har han vært nektet innreise til USA hvor han skulle utføre et læreoppdrag ved Notre Dame universitetet. De siste femten årene har han skrevet en rekke bøker og artikler som handler om problemstillinger knyttet til muslimer i Europa. Barnebarnet til Hassan al-Banna, grunnleggeren av Det muslimske brorskap i Egypt, ble kåret av Time Magazine til en av verdens mest innflytelsesrike tenkere og vitenskapsmenn.

Den britiske regjeringen har utnevnt han som rådgiver i en spesialenhet for å takle ekstremisme. Blant unge muslimer er Ramadan fantastisk populær, og blir mottatt som en popstjerne av tilhørerne sine. Ramadan er Europas ledende progressive islamske lærde som forkynner islam på et språk Europas unge muslimer forstår, og som behandler problemstillinger som angår nettopp dem. Ramadan appellerer ikke bare til unge, europeiske muslimer, men også til ikke-muslimske politikere og intellektuelle.

— Jeg er glad for å være her. Jeg har vært på foredrag i Norge før også, men det er først nå jeg begynner å bli kjent med det muslimske samfunnet i Norge og lærer mer om det, sier Ramadan til Utrop. Ramadan understreker at Europas muslimer må kaste fra seg offerrollen og selv ta ansvar for sin fullverdige borgerrett.

Samtidig er det en hver muslims plikt å respektere gjeldende lov der de lever. Muslimer må aktivt gå inn for å påvirke og utforme de samfunn de bor i, sosialt og politisk, og gi noe til menneskene rundt seg. Det er slik man kan forbedre det samfunnet man lever i. Ramadan mener at europeiske muslimer må forholde seg til virkeligheten på nye måter. Han oppfordrer unge muslimer til å søke kunnskap, ta høyere utdanning og samtidig være kritisk til gamle tradisjoner og kultur. Han mener at muslimer trekker seg tilbake i forsvarsposisjon, og definerer alt som halal eller haram, rent eller urent, lovlig eller ulovlig.

— Vi må ta utfordringene som kommer når denne tradisjonen møter en europeisk kontekst. Vi bør ikke motta alle svarene direkte fra de muslimske landene, ikke alt som blir sagt i islams navn er islam, sier han.

— Vi må finne våre egne svar: Du er norsk. Dette er ditt samfunn, ta det gode fra begge kulturene og skap din egen kultur. Først når du klarer å tenke slik, så kan du bygge noe videre. Dette var budskapet til Ramadan under Norgesbesøket.

— Mitt inntrykk av det muslimske samfunnet i Norge er at de har mange muligheter slik som alle andre muslimske samfunn i Europa, til å arbeide for forandringer, og til å bli mer synlige. Det er mulig å være muslim i det samfunnet og finne frem til en måte å leve med fred og ro i hjertet på, og det er det muslimer burde ta utgangspunkt i. Jeg har sett at folk søker etter kunnskap og er mer villige til å lære, og det er positive tegn, sier han. Han mener at den vestlige verden burde også imøtekomme innvandrergenerasjonen som har vært med på å bygge dette landet, og man spør dem etter 2.-3. generasjoner om de er “integrert”.

Han advarer mot å definere islam i motsetning til Vesten, for det finnes verdier i det sekulariserte samfunn som er overens med islamske universelle verdier.

– Hva er ditt inntrykk av Norge og nordmenn her?

– Jeg har vært i Norge i for kort tid til å kunne danne et komplett bilde, men inntrykket foreløpig er at nordmenn er veldig åpne. Jeg er omringet av folk som er åpne og varme, så det kan være et åpent samfunn. Mitt inntrykk er at både muslimer og ikke-muslimer i Norge er åpne, de har åpen likestilling i dette samfunnet, de kan samarbeide i dette samfunnet basert på likestillingsprinsippet.

Jeg fikk Ramadan i latter da jeg spurte om han hadde smakt på brunosten i Norge. – Jeg vet ikke hva det er, svarte han.