- Jenteprisen gikk til Iman Meskini - 14.10.2024
- Ny Fett-redaktør vil skrive om etniske minoriteter - 14.10.2024
- Una Pasovic vil inn på Stortinget - 12.10.2024
11. juli for 17 år siden fant en av de verste massakrene under Balkankrigene sted i den lille muslimske enklaven Srebrenica, en av de få stedene i de serbiskkontrollerte områdene i Bosnia, da soldater fra den bosnisk-serbiske hæren, under ledelse av general Ratko Mladic, omringet og okkuperte byen. Srebrenicas fall skulle bety endelikten for en overveldende del av byens bosnisk-muslimske innbyggere.
Srebrenica var på det tidspunktet en sikker sone administrert av FN og en nederlandsk bataljong. Massakren, som fant i dagene og ukene etter 11. juli, var preget av internasjonal fordømmelse, men også kontrovers som følge av det mange påpekte som manglende vilje fra de nederlandske FN-soldatene til å beskytte sivilbefolkningen.
Ikke et nederlandsk ansvar
I kjølvannet av det som skjedde kom lokal domstol i Haag ut med en dom som mente at den nederlandske staten og forsvarsmyndigheter var skyldig i at tre bosnisk-muslimske menn som jobbet for bataljongen mistet livet etter å ha blitt overgitt til den bosnisk-serbiske hæren. Nå vil det nederlandske forvarsdepartementet anke saken overfor landets høyesterett, noe som har skapt sinne blant eksilbosniere.
– FN hadde kontrollen over de nederlandske bataljongene i den sikre sonen i Srebrenica, ikke den nederlandske staten, sier talsmann for departementet, Klaas Meijer, i et kommunike til nyhetsbyrået AP.
– Gjør alt for å stoppe saken
Hasan Nuhanovic, som mistet sin bror og far i massakren, hevder at den nederlandske staten vil gjøre alt den kan for å stoppe saksgangen, eller gjøre den mest mulig langdryg.
– Siden nederlandske myndigheter har sagt at de vil anke denne avgjørelsen, betyr det at jeg og andre som saksøker må bruke et år eller to til før den kommer opp i høyesteretten i Haag, sier han til nettstedet Balkan Insight.