Srebrenica-ofre raser mot nederlandsk anke

Krigens spor: Srebrenica er den dag i dag fortsatt preget av borgerkrigen (1992-95). Brennpunkt-dokumentaren "Byen som skulle ofres" konkluderte med at byen ble ofret som krigsbytte i en politisk hestehandel. Nå går Brennpunkts fremste bosniske kilde ut mot programmet.
Foto: Steffen Emrich
Familier til de drepte under Srebrenica-massakren sier de vil kjempe mot planene til det nederlandske forsvarsdepartementet om å anke en dom hvor nedelandske FN-soldater ble funnet ansvarlig for å ha medvirket og tilrettelagt til folkemord.

11. juli for 17 år siden fant en av de verste massakrene under Balkankrigene sted i den lille muslimske enklaven Srebrenica, en av de få stedene i de serbiskkontrollerte områdene i Bosnia, da soldater fra den bosnisk-serbiske hæren, under ledelse av general Ratko Mladic, omringet og okkuperte byen. Srebrenicas fall skulle bety endelikten for en overveldende del av byens bosnisk-muslimske innbyggere.

Srebrenica var på det tidspunktet en sikker sone administrert av FN og en nederlandsk bataljong. Massakren, som fant i dagene og ukene etter 11. juli, var preget av internasjonal fordømmelse, men også kontrovers som følge av det mange påpekte som manglende vilje fra de nederlandske FN-soldatene til å beskytte sivilbefolkningen. 

Ikke et nederlandsk ansvar

I kjølvannet av det som skjedde kom lokal domstol i Haag ut med en dom som mente at den nederlandske staten og forsvarsmyndigheter var skyldig i at tre bosnisk-muslimske menn som jobbet for bataljongen mistet livet etter å ha blitt overgitt til den bosnisk-serbiske hæren. Nå vil det nederlandske forvarsdepartementet anke saken overfor landets høyesterett, noe som har skapt sinne blant eksilbosniere. 

– FN hadde kontrollen over de nederlandske bataljongene i den sikre sonen i Srebrenica, ikke den nederlandske staten, sier talsmann for departementet, Klaas Meijer, i et kommunike til nyhetsbyrået AP.

– Gjør alt for å stoppe saken

Hasan Nuhanovic, som mistet sin bror og far i massakren, hevder at den nederlandske staten vil gjøre alt den kan for å stoppe saksgangen, eller gjøre den mest mulig langdryg.

– Siden nederlandske myndigheter har sagt at de vil anke denne avgjørelsen, betyr det at jeg og andre som saksøker må bruke et år eller to til før den kommer opp i høyesteretten i Haag, sier han til nettstedet Balkan Insight.