Fransk karikatur gir ny strid

Charlie Hebdo har sjokkert det franske samfunnet flere ganger med sine nådeløse karikaturer. Her fra en bokmesse tidligere i år
Foto: Wikimedia Commons
Det franske satiremagasinet Charlie Hebdo publiserte i går nye karikaturer av profeten Muhammed, denne gangen naken og knelende. Hva er det med dette franske bladet som stadig sørger for furore både hjemme og i utlandet?

Fransk opprørspoliti ble i går utkommandert til Charlie Hebdos kontorer i Paris etter at utgaven med de nye Muhammed-karikaturene nådde landets aviskiosker. Samtidig meldte den franske regjeringen at den ville stenge sine ambassader i 20 land i frykt for at det kunne bryte ut uro etter den tradisjonelle fredagsbønnen i morgen.

Det er ikke første gang Charlie Hebdo er i hardt vær. Satirebladet har vært en politisk faktor i Frankrike i mange

Redaktør i Charlie Hebdo, Stéphane Charbonnier, her fotografert da redaksjonslokalene brant i fjor.
Foto : Wikimedia Commons
år og begynte opprinnelig som en publikasjon solid plantet på venstresiden. Da den store landsfaderen Charles de Gaulle døde i 1970 hadde bladet moro på de store avisenes bekostning, som sørget over “den store statsmannens” bortgang. Satiren ble oppfattet som så respektløs at innenriksministeren rykket ut mot bladet.

Sterkere islamkritisk

Den radikale og rabulistiske linjen har siden starten innebåret at bladet særlig har kritisert og latterliggjort tradisjonelle maktbastioner, ikke minst kirken. Men de siste årene har bladets religionskritikk i stadig større grad rammet muslimer og islam. Det skriver professor i fransk politikk Philippe Marlière ved University College i London i avisen The Guardian. Etter at bladet fikk ny redaktør i 1981 begynte det å bevege seg bort fra den tydelige venstreposisjonen fra grunnleggelsen i 1969.

– Siden Voltaire og tydeligst siden grunnleggelsen av den sekulære republikken i 1905 har man i Frankrike betraktet religion som noe som fritt kan kritiseres og latterliggjøres. Den inngrodde tradisjonen med å gjøre narr av religioner og religiøse institusjoner forklarer den seiglivede populariteten til satiremagasiner av den typen Charlie Hebdo tilhører, forklarer han.

Selv om bladet fikk en ny, klarere venstreorientert redaktør, Stéphane Charbonnier, i 2004, har den islamkritiske tendensen ikke avtatt merkbart hos Charlie Hebdo, mener professoren. I 2006 var bladet blant dem som trykket de første Muhammed-karikaturene. Det skulle vise seg å få konsekvenser. 2. november 2011 ble redaksjonens lokaler i Paris utsatt for et bombeangrep og hjemmesiden ble hacket av personer med et muslimsk budskap. Det er antatt at angrepet henger sammen med at tidsskriftet dagen før hadde annonsert et nytt nummer med en karikatur av profeten Muhammed på forsiden. Samtidig mistet magasinet sin tilstedeværelse på internettet da dets internettleverandør mottok drapstrusler. Redaksjonen gjenopptok arbeidet i lokaler som avisen Libération stilte til disposisjon.

– Trykker i samme stil hver uke

Og i går offentliggjorde altså magasinet igjen en satire over Muhammed, noe som førte til kritikk fra blant annet Det hvite hus, en rekke arabiske land og Vatikanet, samt syrere bosatt i Frankrike. Tidsskriftets redaktør Charbonnier forsvarte publiseringen med at de trykker karikaturer i samme stil hver uke.