– Farlig polarisering i Hellas

Gyllent Daggry har hatt markeringer flere steder i Hellas den siste tiden.
Foto: Alba Christiansen http://www.flickr.com/photos/[email protected]/7263580538
De ekstreme kreftene i gresk politikk fortsetter å vokse. Situasjonen begynner å ligne faretruende på Tyskland like før Hitler tok makten i 1933, mener tysk statsviter. 
0Shares

I en så vanskelig tid som det Hellas nå går gjennom, ligger veien åpen for ekstreme krefter i politikken, slik tilfellet var etter at verdenskrisen skyllet over Tyskland på begynnelsen av 1930-tallet. 

Det hevder statsviter Michael Oswald i en artikkel i magasinet Eurozine (på tysk). Han mener forholdene er i ferd med å forverre seg, og at det har særlig dramatiske konsekvenser for innvandrere. 

– Før krisen var de rasistiske overfallene på innvandrere enkelttilfeller, men nå har Greske fremmedarbeideres forbund registrert 500 angrep på seks måneder. I august ble det faktisk rapportert om hardt skadde eller drepte innvandrere nesten hver dag, skriver Oswald.

I august ble det faktisk rapportert om hardt skadde eller drepte innvandrere nesten hver dag.

Strukturelle problemer

Krisen har imidlertid ikke kommet helt ut av det blå. Han mener er en misforståelse at grekere flest

Michael Oswald.
Foto : Universität Passau
hadde fått det bedre det siste tiåret før finanskrisen. Etter innføringen av euroen steg levekostnadene for vanlige familier markant, samtidig som lønnene sank og arbeidsløsheten vokste til 23 prosent. Når regjeringen nå gjennomfører harde sparetiltak, blir situasjonen prekær for svært mange greske familier. Resultatet er hjemløshet, selvmord og kriminalitet.

Statsviteren er også sterkt bekymret for den dramatiske forvitringen av sentrumskreftene i gresk politikk som krisen har ført til – og den tilsvarende veksten på begge ytterfløyene. 

– Sosialdemokratiske PASOK (et tradisjonelt stort parti) raste fra 30 til 13 prosent ved valget i mai, mens det høyrepopulistiske partiet Uavhengige grekere gikk opp til 10,6 prosent og det høyreekstreme Gyllent Daggry fikk syv prosent. På den andre siden av spekteret fikk venstreradikale SYRIZA 16,8 prosent og kommunistene 8,5 prosent. 

Ingen snakker om forbud

Lederen for Gyllent Daggry Nikolaus Michaloliakos har forsøkt å avvise beskyldningene om at hans medlemmer har vært involvert i de mange angrepene på innvandrere. Men i juni ble en gjeng arrestert for å ha banket opp en pakistaner. Blant de arresterte var det to folkevalgte fra Gyllent Daggry, samt datteren til Michaloliakos. 

Menneskerettskommisær i EU, Nils Muiznieks, har oppfordret grekerne til å granske om Gyllent Daggry i ord og handling kan ha gått mot grunnlovens prinsipper og derfor bør forbys, men det er det ikke noe snakk om i Hellas, som ifølge Oswald har tradisjon for å gi partiene nokså frie tøyler. 

Snev av håp

Er så alt bare dystre utsikter i Hellas? Ikke nødvendigvis, mener Oswald. 

– Flertallet av grekerne er ikke fremmedfiendtlige. De fordømmer Gyllent Daggry og deres standpunkter. Likevel kan ikke den voksende høyreekstremismen avfeies som en hvilken som helst ungdoms- eller protestbevegelse. Graden av organisering, det økte antallet voldsepisoder og den voksende støtten fra borgerne er urovekkende. På grunn av fattigdom og arbeidsløshet, kutt i sosiale ordninger og økt kriminalitet har nasjonalismen og fremmedfiendtligheten fått trenge langt inn i samfunnets midte, skriver han.  

Regjeringens politikk i denne situasjonen er altfor defensiv og sparepolitikken hindrer at effektive mottiltak blir satt i verk.

– Verre kunne den politiske neglisjeringen nesten ikke vært, konkluderer Oswald.