Professor: – De høyreradikale er sterkere enn vi tror

I 1982 tapte den fargede kandidaten Tom Bradley guvernørvalget i California til tross for at meningsmålingene tydet på en klar seier. En del hvite ville ikke si at de kom til å stemme på den hvite kandidaten fordi de følte at det tok seg dårlig ut. Dette har gitt opphav til begrepet Bradley-effekten, skriver professor Øyvind Østerud i sin faste spalte i Aftenposten. 

Den samme mekanismen kan være årsaken til at analytikere i europeiske land gang etter gang har blitt overrasket over de gode valgresultatene til høyreradikale partier. Den sosiale belastningen ved å stemme høyreradikalt er fremdeles stor og derfor svarer ikke folk ærlig når meningsmåler ringer. Men valg er hemmelige, og da kommer de sanne meningene fram, forklarer professoren. 

Halvparten av arbeiderne støtter Le Pen
– Hvem blir oversett når de høyreradikale blir undervurdert? Halvparten av den franske arbeiderklassen har støttet Nasjonal Front, mer enn en tredjedel av de arbeidsløse, store deler av de lavt utdannede og ufaglærte med usikker jobb, skriver han og fortsetter: – De mener at venstrepartiene har forlatt dem. De er blitt partier for offentlige funksjonærer i trygge jobber, med forakt for arbeiderklassens problemer og meninger.

Østerud minner om at meningsmålingenes far, George Gallup mente pålitelige meningsmålinger skulle være et demokratisk tilskudd og gi de styrende en følelse av hvor landet lå.

– Gallup hadde rett i sin demokratiske visjon, men han tok feil i troen på målingenes pålitelighet når det virkelig gjelder. Europa har overraskelser i vente, skriver han.