Urfolkstalsmannen

Vi kjemper en rettmessig kamp for vår eksistens, er tonen fra "weichaf", eller talsmann for mapuchefolket, Luis Alberto Gallegos.
Foto: Claudio Castello
Luis Alberto Gallegos er mannen som taler den norske storkapitalen midt imot.

Hjemme i den sør-chilenske landsbyen Pilmayquen er Gallegos talsmann, eller weichaf, for urbefolkningsgruppen mapuchene.

Nylig var han på Norgesbesøk for å tale sitt folks sak i hovedkvartene til Statkraft, i tillegg til å ha møtt norske politikere som sympatiserer med hans og mapuchefolkets sak. Som weichaf er det hans oppgave å reise, gjerne verden rundt, for å opplyse om urbefolkningsgruppens situasjon.

– Vi føler oss tråkket på, og tar opp kampen på alle fronter, sier Gallegos, for anledningen ikledd tradisjonell drakt.

Vi kjemper en rettmessig kamp for vår eksistens, er tonen fra “weichaf”, eller talsmann for mapuchefolket, Luis Alberto Gallegos.
Foto : Claudio Castello

Forryker vi balansen mellom natur og menneske, er vi med på å bane vei for vårt eget kulturelle folkemord.

Eierskap med problemer
I april 2015 kjøpte Statkraft, gjennom sitt datterselskap Statkraft IH Invest (SKIHI), seg inn som majoritetsholder i det chilenske vannkraftselskapet Empresa Eléctrica Pilmaiquén S.A.

SKIHI eier i dag omkring 99 prosent av aksjene i selskapet. Formålet med oppkjøpet var å styrke Statkraft sin stilling i landet, i et selskap som fra før av var eid av den chilenske finansmannen Hernan Büchi, tidligere økonomiminister under Pinochets militærjunta i årene 1985-89.

– Kjøpet av Pilmaiquén er et viktig steg i gjennomføringen av denne strategien, og kommer på et gunstig tidspunkt idet TEJV-prosjektene (vannkraftselskapet Tinguiririca Energia Joint Venture, red. anm) nå er i full drift og tiden er inne for å ta nye steg for å styrke Statkrafts posisjon i Chile, skrev Statkraft på sine nettsider etter overtakelsen.

Konfliktsituasjon
Statkraft har vært involvert i Chile siden 2004, blant annet gjennom SN Power. Tidligere har de opplevd store konflikter med lokale urfolk i forbindelse med et annet damprosjekt i Coñaripe. Nå ønsker selskapet å bygge to hydroelektriske anlegg, som mapuchene mener ligger på hellig grunn. 

– Stedet er svært viktig for oss som seremoniell plass. I mapuchereligionen er jord, fjell og hav av ytterste viktighet. Vi tror på at ånden går gjennom elva og ut i havet. Ifølge planen for utbyggingen vil Statkraft måtte flytte vekk enorme jordmasser ved elvedalen i Pilmayquen.

Gallegos sier dette er svært problematisk.

– Ødelegges jorda, så ødelegges kulturen vår. For oss mapucher er ikke landeierskap bare et fysisk, men også et åndelig forhold. Vi lever på jorden, og når vi går bort, så sier religionen vår at vi fraktes ut gjennom jorden. Et balanseforhold mellom natur og menneske er helt essensielt for mapuchefolket. Forryker vi denne balansen, er vi med på å bane vei for vårt eget kulturelle folkemord. Vår egen undergang.

– Ingen penger kan kjøpe oss
Statkraft viser i et intervju med NRK til at vannflaten vil være maksimalt 14 meter under den hellige hulen til mapuchene. Den brukes til tradisjonelle religiøse aktiviteter, og ligger 88 meter over havet, mens gravplassene ligger på 110 moh.

Videre sier avdelingsdirektør for internasjonal vannkraft i Statkraft, Olav Hypher, at de har god dialog med de berørte mapuchesamfunnene, og at dialogen foregår sammen med et ekspertorgan omkring urfolksspørsmål som chilenske myndigheter har opprettet.

– Fem mapuchesamfunn holder til i området rundt kraftverket, som vil bli mest berørt. Dialogen har foregått over flere år, som førte til en formell avtale mellom mapuchene, myndighetene og selskapet.

– Statkraft tilbyr dialog. Er dere villige til å møte de på halvveien?

– I vårt mapuchesamfunn i Pilmayquen er det enighet om at prosjektet må stoppes. For oss handler det ikke om kompensasjon, men om respekt og anerkjennelse som urbefolkning. Jordkonflikten vil fortsette hvis store utenlandske multinasjonale selskaper får lov til å herje fritt i stadig pengejag.

Splitter familiene
I Chile har det det siste tiåret herjet en stadig mer polarisert konflikt i de mapuchedominerte områdene i Sør-Chile. Frem til siste halvdel av 1800-tallet var mapuchesamfunnene nærmest helt autonome, og overlevde så å si hele den spanske koloniseringen. I 1860 kom den første bølgen med “pasifisering” og chilenske nybyggere, som overtok store deler av urbefolkningens territorier.

Siden demokratiets tilbakekomst i 1990 har mapuchebefolkningen i større grad organisert seg i det de ser på som en legitim kamp for å beholde sine landområder. Konflikten har de siste årene krevd ofre i form av menneskeliv, både blant mapucheforkjempere og nybyggere. I tillegg har flere personer knyttet til mapuchesamfunn- og organisasjoner blitt fengslet i det som chilenske myndigheter hevder er “støtte til ulovlige væpnede grupper”.

Også familier er splittet. Gallegos onkel og far er ikke på talefot, etter at førstnenvte solgte sine jordlapper til et annet utenlandsk selskap.

– I mapuchesamfunnene er det stor fattigdom og arbeidsledighet. Unge mapucher finner ikke jobber, og må ofte dra vekk fra de tradisjonelle samfunnene, og til storbyene. Selskapene vet at det er lett å splitte oss, og bruker ofte kompensasjoner som “splitt-og-hersk”-taktikk.

Gir seg ikke med det første
Etter han har vært i Norge, reiser Gallegos til Sverige for å tale sitt folks sak.

– Har ikke konflikten krevd nok ofre?

– Som urbefolkning som kjemper for våre rettigheter, er det ikke på tale å gi seg med første. Vi ønsker ikke andres penger, eller ødelegge for andres private bedrifter. Alt vi ønsker oss, er selvråderett over egne områder og frihet fra storkapitalens inngrep.