Grønt lys for asylreform i EU

Kartet viser flukt- og migrantrutene til Hviterusslands grense til Polen. Hviterusslands president skal ha brukt flyktninger og migranter som et pressmiddel for at europeiske land skal oppheve sanksjoner mot Hviterussland.

Det nye systemet har som mål å redusere strømmen av asylsøkere, men også å fordele asylsøkerne som kommer, blant alle de 27 medlemslandene slik at de ikke blir sittende fast i land som Italia og Hellas der de fleste kommer først.

Dersom et EU-land ikke ønsker å ta imot flyktninger, vil de måtte bidra til fellesskapet på andre måter, for eksempel gjennom økonomisk kompensasjon.

Å reformere EUs asyl- og migrasjonspolitikk har vært gjenstand for intens diskusjon og hardt arbeid siden 2015 da Europa ble overveldet av rekordstore strømmer av flyktninger og migranter.

Avtalen må fortsatt få endelig godkjenning av EU-ministrene og ratifiseres av EU-parlamentet før den blir lov.

Vanligvis er endelig godkjenning en formalitet, men asylreformen har vært særlig omstridt, med konservative som vil ha strengere regler, mot liberale som vil ha flere lovlige veier inn i EU for asylsøkerne.