Ingen hadde fått offentlige tilskudd eller støtteordninger. Støtten kom først og fremst fra familie, slekt og venner.
Det personlige nettverket blant eierne av disse forretningene er betydelig, viser en fersk undersøkelse som ble lagt frem i våren.
Det overrasket meg særlig å finne at det eksisterer et utstrakt samarbeid, også på tvers av etniske minoritetsgrupper, mellom disse forretningsfolkene i Oslo. De hjelper ikke bare hverandre med å starte opp virksomheten, men avtaler også hvordan de kan «dele døgnet» for ikke å konkurrere med hverandre, forteller forsker Anne Krogstad ved Institutt for samfunnsforskning.
Hun har, i samarbeid med to assistenter, intervjuet 90 eiere med etnisk minoritetsbakgrunn av til sammen 110 forretninger og restauranter. Alle er konsentrert om matrelaterte næringer i Oslo. Undersøkelsen ble presentert på avslutningskonferansen til Forskningsrådets forskningsprogram «Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner» i Oslo 18.- 19.april.
Mens svenske og danske undersøkelser har vist at etniske minoriteter ofte etablerer egne virksomheter fordi de blir skjøvet ut av arbeidsmarkedet, viser denne undersøkelsen fra Norge at innvandrerne først og fremst velger denne måten å leve på fordi de selv har lyst.
Ønsket om selvstendighet er sterkt. Men tradisjon er også viktig. Hele 66 prosent av eierne har fulgt i sine foreldres fotspor. Men de har likevel ikke et ønske om at deres egne barn skal ta opp denne tradisjonen. De vil at ungene, både jentene og guttene, skal få seg en ordentlig utdanning, forteller Krogstad.
Mye slit
Forskeren tror dette har sammenheng med at forretningsdriften har ført med seg veldig mye slit.
Mange har ekstremt lange arbeidsdager og lite ferie. Og til tross for at virksomheten er nettverksbasert, med ektefeller og familie som lønnet eller ulønnet arbeidskraft, har de lite fleksibilitet i arbeidsdagene, forteller hun.
Liker nordmenn
Eierne av innvandrerdrevne butikker liker norske kunder. De synes det er hyggelig å selge til nordmenn fordi de mener de er rause, hyggelige, nysgjerrige, flinke til å spørre om råd og åpne for anbefalinger. Dessuten er de svært fornøyde med prisene. Ja, mange eiere mente faktisk at nordmenn ikke har peiling på pris! Undersøkelsen viser også at eierne er noe mer kritiske til kunder med innvandrerbakgrunn.
Nye spisevaner
Mange nordmenn har fått nye spisevaner og en multi-etnisk matpraksis de siste årene.
Jeg vil påstå at maten er et av de mest integrasjons- og samhandlingsfremmende felter vi har. Det å putte det fremmede i munnen signaliserer tillit og åpenhet, mener forskeren.
