Skolestart og NOA-undervisning

«Læreren stirret rart på meg fordi jeg ikke fulgte med når elevene som måtte ha norsk som andrespråk-undervisning (NOA) ble separert fra sine klassekamerater, for å ha undervisning i et annet klasserom. Jeg er halvt vietnamesisk, og det kan tydelig sees på meg.»

I løpet av mitt liv har jeg skiftet grunnskole tre ganger. Jeg har skiftet norsk-lærer enda flere ganger, og mang en hjelpelærer har kommet til. Nå er det ikke så lenge siden skolestart, og jeg har begynt på grunnkurs Medier og Kommunikasjon på en videregående skole. Min skolestart har så langt vært smertefri, men jeg kan ikke si at det alltid har vært tilfelle.

Hver gang jeg kom til en ny skole med nye norsklærere, eller en ny hjelpelærer begynte å jobbe i klassen utspandt dette scenarioet seg: Læreren stirret rart på meg fordi jeg ikke fulgte med når elevene som måtte ha norsk som andrespråk-undervisning ble separert fra sine klassekamerater, for undervisning i et annet klasserom. Jeg er halvt vietnamesisk, og det kan tydelig sees på meg. Men det er ikke dermed gitt at jeg ikke kan skrive og lese norsk på linje med andre ”etnisk” norske elever.

Høsten 2001 ble det registrert mer enn 40 000 elever frå språklige minoriteter i norske grunnskoler. Nærmere 18 600 av dem fikk opplæring i morsmålet sitt, eller fagundervisning på morsmål.

Høsten 2001 fikk ca 32 900 elever, eller 81 prosent av alle elevene som ble registrerte som minoritetsspråklige, NOA- undervisning. Et viktig spørsmål reiser seg. Hvilken målestokk brukes for å finne ut om en minoritetselev trenger NOA-undervisning eller ikke? Er det hudfargen? Eller blir elever testet i norsk kunnskap før de plasseres i en NOA-klasse?

Elever fra språklige minoriteter blir idag definert som elever som snakker et annet morsmål enn norsk hjemme. Hvis vi ser bort fra de elevene som får NOA- undervisning, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, må en regne med at registreringen av elever fra språklige minoriteter kan være basert på skjønn.

Det blir galt om alle språkelige minoritetselever skal ha NOA-undervisning bare fordi de snakker et annet språk hjemme. NOA-undervisningen er et nyttig hjelpemiddel for elever som trenger en mer individuelt tilpasset norsk-undervisning. NOA klassene har i dag en tendens til bli stemplet som “taperklasser,” og det å sortere elever etter hudfarge uten å ta hensyn til elevens ferdigheter og kunnskap kan være skadelig for en elev.

Tivekttallskurset i Norsk som andrespråk ved Høgskolen i Hedmark går ut på å kvalifisere lærere for NOA-undervisningen. Dette kurset tilbys som en fordypningskurs for studenter som går fjerde året i allmennlærerutdanningen. Men faget tilbys også som videreutdanning for lærere. Siden det er en overrepresentasjon av “eldre” lærere, burde de kanskje gå på slike kurs, iallefall de som underviser ved Oslo skoler.

Jeg vil også benytte anledningen til å komme med en oppfordring til overivrige norsk-lærere: Undersøk gjerne på forhånd hvem som skal ha denne undervisningen og hvem som ikke skal ha den. En voksen person som føler seg diskriminert på grunn av etnisk bakgrunn kan rope ut om det. En åtte-åring kan føle den samme fornærmelsen, men ikke nødvendigvis sette ord på den.