Balinesiske muslimer med beskjeden feiring av Idul Fitri

0Shares

Det er ikke tilfelle for balinesiske muslimer dette året. “I fjor hadde vi nok penger til å sende våre barn til Lombok (hovedøya i det vestlige Nusa Tenggara) for å se sine besteforeldre og feire sammen med sine familiemedlemmer der, men det kan vi ikke gjøre denne Idul Fitri”, sier Hanafi som er en av innbyggerne i grenden som bærer navnet Kepaon.

Som hos de andre 1846 muslimene som bor i Kepaon i landsbyen Pemogan, Denpasar, er det turistene som gir Hanafi inntekt. Grenden er lokalisert cirka tre kilometer fra Balis mest besøkte turistdestinasjon som er Kuta Beach og området rundt. Alt så lovende ut også for dette året, helt til de forferdelige bombene endret alt. Hanafis eldste sønn som jobbet i en restaurant nær til Paddy’s Bar og Sari Club, hvor bombene gikk av, ble avskjediget etter tragedien. Selv jobber Hanafi som sjåfør og leide ofte ut bilen sin til turistene.

“Denne Ramadan (fastemåneden) får vi virkelig kjenne hva faste er for noe. Vann og enkel ris er hva vi har for å bryte fasten, og til måltidet senere på kvelden”, sier femtiåringen med sliten stemme. Hans daglige inntekt har rast kraftig. Tidligere kunne han tjene rundt Rupiah 100.000 (cirka 100 norske kroner) om dagen, men nå er han heldig om han tjener Rupiah 15.000 (cirka 15 norske kroner).

Nesten alle i Kepaon kjenner den nye hverdagen på kroppen. Noen familier har til og med flyttet til sine familier utenfor Bali for å klare denne økonomiske prøven som kom uten forvarsel. Bombene drepte ikke bare tre av deres muslimske naboer, de slo også hardt til mot det balinesiske folket. For før bombene kunne nesten alle – fra nasi bungkus (pakket ris med forskjellig type kjøtt) selgere til sjåfører smake fruktene av dollarene fra turistene som besøkte og bodde i Kuta området.

“Vi er rammet og alt vi kan gjøre er å overgi oss til Guds vilje. Vi må bertawakal (sette vår lit til Gud) når vi nå møter denne katastrofen”, sier Solihin som er en annen av innbyggerne. Solihin, Hanafi og noen av de andre innbyggerne i Kepaon har bestemt seg for å bli selv om de ikke kan feire Idul Fitri på den måten de har gjort tidligere år. Kepaon er hjemstedet deres. De ble født og oppdratt i grenden som er omringet av hinduistiske landsbyer.

Historien til Kepaon går tilbake til det attende århundret når muslimske bugier og javanesiske leiesoldater kom til Bali etter invitasjon fra den lokale Pemecutan kongen, for å hjelpe til i kampen mot den hollandske kolonihæren. Bugiene og de javanesiske nybyggerne hadde en spesiell stilling i kongedømmet – en av dem fikk til og med gifte seg med en av kongens døtre. Denne muslimske enklaven har i dag sin egen banjar, som er den laveste administrative enhet i et distrikt, moské og til og med et eget helgenskrin inne i Pemecutans kongelige palass. Mange muslimer fra så langt borte som Lombok, øst- og sentral Java har migrert til Kepaon

Kepaon er ikke den eneste muslimske enklaven på Bali. Det er flere andre muslimske samfunn på øya Serangan og Kampung Jawa village i Denpasar. Muslimer utgjør hele 5,1 prosent av Balis cirka tre millioner innbyggere, og de lever i harmoni side ved side med det innfødte hinduistisk balinesiske folket. Mindre uoverenstemmelser kan forekomme fra tid til annen, slik som de gjør i alle samfunn verden over, men de løses raskt for å unngå større konflikter.

“Alt vi trenger er toleranse. Vi jobber sammen med de andre lokale for å hjelpe til med å få tempelet i best mulig stand til Nyepi, Galungan eller Kuningan (hinduistiske helligdager). Og likeså kommer våre hinduistiske naboer og gratulerer oss med Idul Fitri. Dette er helt vanlig her, vi lever veldig godt sammen”, sier den eldre innbyggeren i Kampung Jawa, A. Tahir.

For å vise hvor sterk den gjensidige toleransen er mellom de forskjellige religionene på Bali, sier Tahir at på kvelden når dagen for Idul Fitri kommer har muslimer som regel Takbiran, hvor de kommer sammen for å prise Allah, men i år har de valgt å gjøre det hjemme og i moskeen – og ikke på gatene som i andre deler av landet. “Det er bedre for oss å være hjemme eller i en nærliggende moské å prise Allah. Vi er takknemlige for å ha gjennomført fasten og vi fortjener å få feire det, men her sørger våre brødre og søstre etter å ha mistet sine nærmeste og sine jobber”, sier Tahir.

(Kilde og Bildet: Indonesia.no)