Far From Heaven: Om rasisme i 50-tallet

0Shares

Vi møter den ekstremt vellykkede forstadsektefruen Cathy. Hun kjører barn til ballettundervisning, arrangerer selskapeligheter, holder hus og fniser ellers over et par glass daiquiri med sine hustru-venninner. Livet er bare nye kjoler og kanapeer, helt til den lett godtroende hustru finner sin mann i het omfavnelse med en annen mann.

Samtidig som ekteskapet rakner på verst tenkelig måte, utvikler Cathy et varmt forhold til gartneren. Det er helt greit å støtte de svartes rettigheter med en underskrift, men å gå på kafé med en av dem er noe ganske annet. Den allerede anspente stemningen bak 50-tallets trygge forstadstilværelse blir kraftig opprørt. Cathy får brått opp øynene for hvordan fordommer gjennomborer hele hennes liv, og hvordan de samme fordommene holder henne og dem hun er glad i fanget.

Her er sitater fra norske anmeldere:

Et utstudert visuelt, bevisst klisjé-proppet og nesten naivt nedtonet drama, som likevel makter å formidle sterke og engasjerende følelser. (VG: Helvete i pastell

«Far From Heaven» har fått fire Oscar-nominasjoner. Det er fullt fortjent for denne lekre og intelligente hyllest til amerikansk forstadsliv på 50-tallet. (Nettavisen: Lekker Oscar-kandidat)

Nærmere helvete enn himmelen altså. Men bevares: Ta gjerne med lommetørkle. Man kan bli våt i øynene av å gjespe også. (Bladet Tromsø: Langt fra himmelen)

Far er homo og mor liker neger i glatt 50-tallslek med svimlende stil og en viss dybde. Her er en av årets merkeligste – og beste – amerikanske filmer. (Tronheimspuls: Lekker, rar 50-tallssuppe)

«Far From Heaven» er en spesiell film. En modig film. En god og gripende film. Overflaten kan virke distanserende, men i historiens midte er det mye sprengstoff. Og et spark til mennesker med fordommer mot det ukjente, enten det er rasisme eller homofili. (Rogalands avis: Tabuer bak familieidyll fra 50-tallets USA)

Kan en film bli vakrere og mer formmessig gjennomført enn «Far From Heaven»? (Dagsavisen: Far From Heaven)

En film for oss som elsker film. Denne kommer til å bli pensum på alle filmutdanninger, for den er virkelig en hyllest til melodrama fra 1950-tallet. (TV2: Offisiell hjemmeside)