Innvandrere blir diskriminert i det norske samfunnet

0Shares

En ny rapport fra Utlendingsdirektoratet (UDI), ” Rasisme og diskriminering i Norge 2001-2002″, tar utgangspunkt i problemstillingene som innvandrere selv er opptatt av. Informantene har fått muligheten til å rette søkelyset mot områder hvor de opplever rasisme og diskriminering. Dette er med andre ord en rapport som omhandler såkalt “opplevd diskriminering”.


Denne typen rapportering er aldri tidligere blitt gjennomført i Norge, i følge forfatterne bak rapporten.


Rapporten bygger på fylkesvise samtaler med representanter for til sammen 96 lokale innvandrerorganisasjoner. I tillegg er fagpersoner fra 28 kommuner blitt bedt om å kommentere situasjonen organisasjonene beskriver. Materialet viser at innvandrer- og kommunerepresentantene stort sett har sammenfallende virkelighetsbeskrivelse. Bildet som tegnes gir grunnlag for å si at etnisk diskriminering forekommer på samtlige samfunnsarenaer som er undersøkt.


Virkelighetsbeskrivelsen kretser rundt hvordan enkelte personer på grunn av sin hudfarge, etniske, kulturelle eller religiøse tilhørighet behandles mindre fordelaktig, eller kommer i en ufordelaktig stilling, sammenliknet med andre samfunnsmedlemmer.


Andre funn:

* Beskrivelser av opplevd verbal trakassering forekommer på alle arenaer.


*Opplevelsen av ulike former for unnlatelser forekommer på alle arenaer.


*Enkeltpersoner forsurer etniske minoriteters hverdag.


*Til tross for fokuset på mer uformell samhandling, gjør opplevelser av indirekte diskriminering seg gjeldende i alle miljøer.


*Rasismebegrepet blir benyttet svært sjelden, selv når det blir henvist til grove episoder av trakassering, unnlatelse, nedvurdering eller utestenging.


Bildet som tegnes i rapporten, gir grunnlag for å si at diskriminering opplevessom et vanlig fenomen i Norge.


Diskriminering i arbeidslivet- Innpass på arbeids- og boligmarkedet er et større problem

Innvandreres manglende innpass på arbeidsmarkedet og boligmarkedet oppleves som et større problem enn ydmykelser og krenkelser som innvandrere utsettes for når de først har en bolig eller jobb. Utsagn fra de ulike innvandrerorganisasjonene gir et godt bilde på hvor engstelig innvandrere er for å bli skjøvet ut i arbeidsløshet. Av den grunn biter ansatte med innvandrerbakgrunn i seg nedvurderinger og aksepterer manglende faste lønnsbetingelser. Det rapporteres om lite diskriminering i bomiljøet, men det som skjer er av grov karakter. Etnisk trakassering ser først og fremst ut til å skje i boligmiljø hvor det bor få innvandrere.


Former for etnisk diskriminering i grunnskolen

Etniske minoritetsbarns situasjon i grunnskolen engasjerte bredt og var det temaet som ble mest utdypet. Innvandrer- og kommuneinformantene er i hovedsak enige om at diskriminering er et problem i skolen. Generelt sett mener innvandrerrepresentantene at dette er et større problem enn kommunerepresentantene. Innvandrerrepresentantene mener at etnisk diskriminering gjør seg gjeldende både i skolens struktur, gjennom skolefag og undervisning og i det mer uformelle rommet gjennom mobbing og erting.


Det fremheves særlig at det faglige innholdet i undervisningen i liten grad er tilpasset dagens flerkulturelle elevmasse. Samtidig pekes det på at retten til tilpasset undervisning for minoritetselever ikke ivaretas i tilstrekkelig grad.


Innvandrerrepresentantene understreker også at skolen diskriminerer ved ikke å slå ned på etnisk trakassering, og ved å unnlate å se at enkelte minoritetselever blir ekskludert fra sosiale aktiviteter og lek, eller ved ikke å forklare når spørsmål om etniske forskjeller kommer opp i samhandlingen mellom barn.


Media har stor innflytelse

Media har stor innflytelse når det gjelder å forme folks holdninger til innvandrere. Bildet som skapes gjennom medieoppslag får konsekvenser for innvandreres situasjon på arbeidsmarkedet, i arbeidslivet, i bomiljø samt i skolehverdagen for barna. Media er med på å bygge opp stereotype bilder av innvandrere. Innvandrere blir i media konfrontert med negative kulturtrekk og må stå til ansvar for hele innvandrerbefolkningen, etniske grupper eller religioner. Materialet tyder på at de lokale avisene er mer balanserte enn riksdekkende medier. Det er enklere å bevisstgjøre lokale aviser om uheldige konsekvenser av ensidig negativ eksponering.


Etnisk diskriminering rammer både den enkelte og hele samfunnet

Personer som opplever etnisk diskriminering reagerer på ulike måter. Ulike strategier kan bl.a. være konfrontasjon, assimilasjon eller isolasjon.


Materialet viser imidlertid først og fremst hvordan diskriminerende handlinger og praksiser kan berøre det enkelte individs selvbilde og helse.


Samtidig understrekes det at samfunnet som helhet også berøres av at deler av befolkningen føler seg diskriminert. Diskriminering må ses i sammenheng med en negativ samfunnsutvikling karakterisert ved økte klasse- og statusforskjeller, mindre tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner, manglende ivaretakelse av demokratiske prinsipper og menneskerettigheter og økt polarisering og konfliktnivå i befolkningen.


UDIs forslag til forbedringspunkter

Et flerkulturelt samfunn, forankret i en norsk virkelighet, er under stadig utvikling og debatt. Fremdeles er mye ugjort for å kunne forebygge og forhindre diskriminerende atferd og opptreden. På bakgrunn av undersøkelsen fremmer UDI forslag om 11 forbedringspunkter i arbeidet mot etnisk diskriminering. Dette er områder der det offentlige har særlige muligheter til å påvirke situasjonen:


*Trakassering på etnisk grunnlag i bomiljøene bør få mer oppmerksomhet fra politimyndighetene


*Et forskningsprosjekt bør initieres for å kartlegge og evaluere eksisterende kunnskap om spredt versus konsentrert bosetting, med sikte på å avdekke sammenhengen mellom bosettingsmønster og effekten på integrering og omfanget av diskriminering.


*Muligheten for å etablere en ordning med en kontaktperson for etnisk likestilling i statlige etater, bør utredes etter modell fra ordningen for kjønnslikestilling i departementene.


*En handlingsplan for etnisk likebehandling i offentlig virksomhet bør utarbeides.


*Minoritetsperspektivet og etikk i forhold til en flerkulturell befolkning bør innføres som obligatorisk fag i journalistutdanningen.


*Muligheter for å opprette et dialogfora mellom pressen, representanter for innvandrerorganisasjonene og fagmyndighetene, bør vurderes.


*Det nasjonale læreplanverket (L97) bør gjennomgås i et etnisk minoritetsperspektiv.


*Ansatte i grunnskolen bør sikres kompetanseheving i flerkulturell forståelse og minoritetspedagogikk.


*Nyankomne barn med innvandrerbakgrunn bør alle sikres et tilpasset opplæringstilbud i grunnskolen. Dette må sees i sammenheng med en gjennomgang av praksis rundt innføringsklasse (IFK).


*Det bør kvalitetssikres at den etniske faktor inngår i skolens generelle satsing mot mobbing.


*Skolens og hjelpeapparatets håndtering av barn med etnisk minoritetsbakgrunn med antatte lære- og atferdsvansker bør gjennomgås.


UDIs forslag til tiltak vil bli oversendt ansvarlige departementer for en nærmere vurdering. Oppfølgingen av rapporten vil for øvrig bli sett i sammenheng med oppfølgingen av “(PDF) Handlingsplan mot rasisme og diskriminering“.