Asyl eller opphold på humanitært grunnlag?

0Shares

En studie ledet av stipendiat Cecilia Bailliet ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo viser at det er mange mulige årsaker til at så få asylsøkere innvilges asyl i Norge. Det forhold at utlendingsloven ikke viser til ordlyden som definerer en ”flyktning”, er ifølge Bailliet den viktigste årsaken til at så få får asyl i Norge. Dette bidrar til en manglende forståelse for skillet mellom asyl og opphold på humanitært grunnlag. Fordi loven er uklar på dette punkt, kan det medføre at saksbehandlere er usikre på hva som er tilstrekkelig for å få beskyttelse i Norge.

Få får asyl

Helt siden utlendingsloven trådte i kraft i 1991 har antallet spontane asylsøkere som innvilges asyl i Norge vært lavt, både regnet i antall og i prosentpoeng av behandlede asylsøknader. Innvilgelsesprosenten for flyktningstatus i Norge har ligget mellom 0,3 % og 4,4 %, regnet ut fra antall årlige vedtak. I 2002 ble 2 % av asylsøkerne innvilget asyl.

Tallet for innvilgelser av tillatelse på såkalt humanitært grunnlag har vært vesentlig høyere, gjennomsnittet i perioden 1991-2000 er 51 %. Andelen innvilgelser på dette grunnlaget har sunket noe fra og med 2001 til nå. I 2002 fikk i underkant av 20 % av alle asylsøkere opphold på humanitært grunnlag.

Avslører ulik praksis

Studien konkluderer også med at norske utlendingsmyndigheter tolker begrepet ”flyktning” snevert, både når det gjelder mulige årsaker til at en person blir forfulgt og hvem forfølgeren er. Selv om norsk praksis anerkjenner at også andre enn myndighetene kan stå bak forfølgelse, viser gjennomgangen at dette ikke alltid blir gjort. Studien viser også varierende praksis med hensyn til hva som regnes som forfølgelse og om tidligere forfølgelse skal regnes som indikasjon på frykt for forfølgelse. Videre blandes søkerens troverdighet sammen med hva søkeren risikerer å bli utsatt for, og det er høyere bevisterskel for å få asyl enn andre typer tillatelser. På den andre siden blir det fremhevet at det er et høyt antall klart ubegrunnede asylsøknader, som bidrar til å forklare hvorfor så få får asyl.

Kjønnsperspektiv

De samme funnene vises i Torhild Holthts delrapport om kjønnsperspektiv i asylsakene. Hun konkluderer i tillegg med at for å styrke dette perspektivet bør det innarbeides et helhetlig kjønnsperspektiv i norsk flyktningrett for å sikre likebehandling av alle asylsøkere.

Videre oppfølging

– Innspillene vi nå har fått, er nyttige bidrag i utformingen av en god asylpolitikk. Mitt inntrykk er at både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda er sterkt opptatt av beskyttelsesspørsmål. Ikke minst tror jeg det vil styrke arbeidet med asylsaksbehandling at begge etatene i løpet av de siste årene har skilt ut egne avdelinger som bare behandler asylspørsmål. Dette bidrar til utviklingen av et høyt faglig nivå og større bevissthet om flyktningpolitiske spørsmål, sier kommunalminister Erna Solberg.

For å forsøke å rette opp uklarheter i lovgivningen og ulikheter i praksis, arbeider nå departementet på flere fronter. Det er blant annet ute til høring forslag til endringer i utlendingsforskriften. Høringsbrev finnes her: Implementering av et kjønnsperspektiv i flyktningretten

Videre vil departementet i løpet av året komme med en stortingsmelding som skal se på styringsforhold og praksis i forhold til Kommunal- og regionaldepartementet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

I tillegg vil spørsmålene behandles av Utlendingslovutvalget som skal legge fram sin rapport ved årsskiftet.

Sammendrag av rapportene til Cecilia Bailliet og Torhild Holth finnes her: Forslag til endringer i utlendingsforskriften
Implementering av et kjønnsperspektiv i norsk flyktningrett – Konklusjon
Study of the Grey Zone between Asylum and Humanitarian Protection in Norwegian Law & Practice
Grensegangen mellom asyl og opphold på humanitært grunnlag av beskyttelsesbehov