– Målet er likeverdig behandling

0Shares

Guro Fjellanger har vært daglig leder for SMED det siste året. Hun har tidligere vært miljøvernminister og generalsekretær i Nei til EU. Vi har spurt henne hvordan hun ser på spørsmål som har med ulik behandling av mennesker å gjøre:


– SMED arbeider mot diskriminering. Diskriminering handler om usaklig forskjellsbehandling og resultatet av slike handlinger. Intensjonen bak handlingene trenger ikke å være basert på en rasistisk ideologi, men resultatet er at noen kommer skeivt ut i samfunnet.


– For personer med afrikansk bakgrunn i Norge er for eksempel arbeidsløsheten fire ganger så høy som for resten av befolkningen. Tall fra maktutredningens sluttrapport om arbeidslivet viser også at lønnsforskjellene mellom innvandrere og innfødte er større i Norge enn i andre land. Etnisk diskriminering oppgis som en av årsakene til lønnsforskjellene.


– Diskriminerende handlinger kan være grunnet i åpenbare rasistiske holdninger. Det er likevel ikke den åpenbare, men den strukturelle diskrimineringen som er vanskeligst å avdekke og som har størst konsekvenser for etniske minoriteter i Norge.


På hvilke områder diskrimineres det mest i Norge i dag?


– Vi får flest klager fra arbeidslivet, men utlendingsforvaltningen og politiet er også høyt oppe på lista. I tillegg får vi en del klager på helse- og sosialsektoren og fra skole- og utdanningsområdet. Det siste året har vi sett en økning i antall klager fra personer som føler seg diskriminert av utlendingsforvaltningen. De klager gjerne på at de ikke får familiegjenforening eller besøksvisum til familiemedlemmer. Vi ser også at enkelte grupper asylsøkere blir behandlet forskjellig fra andre grupper. Nylig ble for eksempel behandlingen av somaliske asylsøknader stilt i bero. Det er problematisk hvis den individuelle vurderingen blir erstattet med en felles vurdering av en hel gruppe bare ut fra tidligere erfaring med mennesker med samme etniske bakgrunn. Det kan jo godt tenkes at noen faktisk trenger beskyttelse selv om de tilhører denne gruppen. Det er selvsagt mer problematisk om en slik berostillelse pågår i flere år, enn om den pågår i 14 dager.


Hvordan jobber SMED?


– SMED har tre hovedoppgaver. Vi driver med rettshjelp, dokumentasjon og påvirkningsarbeid. Når noen kommer til oss og mener de er blitt utsatt for diskriminering, innhenter vi først informasjon om saken. Så tar vi stilling til hvordan vi kan gå videre med den. I noen tilfeller forsøker vi å bidra til en løsning, i andre tilfeller henviser vi folk videre til rette instans, og i noen tilfeller skriver vi støtteskriv eller bidrar til at saken kan prøves for rettsapparatet. I helt spesielle tilfeller av stor prinsipiell betydning, kan vi også gi økonomisk støtte til å føre saken for domstolene.


– SMED driver dokumentasjonsarbeid og gjennomfører egne undersøkelser. For eksempel hadde vi en undersøkelse før valget som viste at innvandrere var sterkt underrepresentert i kommunestyrer. Unntaket var Oslo og Bergen. Vi vurderer å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse for å finne ut hvordan situasjonen er etter kommunevalget i høst.


– SMED driver påvirkningsarbeid overfor myndigheter og opinion, og kommer med forslag til tiltak som kan forebygge diskriminering.


Hva har SMED oppnådd?


– En helt konkret sak er bruk av hodeplagg i hotellbransjen. Der fikk vi forhandlet fram en løsning slik at hodeplagg ble tilpasset uniformen. Vi har vunnet fram med flere saker i retten. Videre har vi arbeidet systematisk med å dokumentere arten av etnisk diskriminering i Norge. Jeg tror SMED har bidratt til å høyne bevisstheten om hva etnisk diskriminering er.


– Det er viktig at vi klarer å se mennesker som individer uavhengig av hudfarge, språk eller etnisk tilhørighet. Det er positivt at vi nå ser en stadig større deltagelse fra personer med ulik bakgrunn i den offentlige debatten.


Hvordan ser du på den nye loven mot etnisk diskriminering som skal legges fram høsten 2004?


– Den nye loven mot etnisk diskriminering skal forby etnisk diskriminering på alle samfunnsområder. Det er blant annet foreslått at den nye loven skal inneholde en plikt for alle arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner til å jobbe aktivt i forhold til etnisk likestilling. Det er også foreslått at den nye loven skal inneholde sanksjonsmuligheter for eksempel ved at det vil kunne gis økonomisk kompensasjon til den som har blitt utsatt for diskriminering.


– Når det gjelder forslaget om å lage et felles håndhevingsapparat for alle former for diskriminering, har SMED gått fra å være skeptisk til å bli positiv. Grunnen til det er at vi tror vi har mer til felles enn det som skiller oss. De ulike diskrimineringsgrunnlagene reiser mange av de samme problemstillingene. Det handler om en grunnleggende menneskerett, nemlig retten til ikke å bli diskriminert. Da står vi sterkere om vi samarbeider i et felles håndhevingsapparat. Men vi må likevel ha spisskompetanse på ulike felter.


– Med et felles håndhevingsapparat som både behandler enkeltsaker og tar prinsipielle saker, vil vi få et bedre utgangspunkt til å utvikle lovverket videre ved behov. Et diskrimineringsforbud bør også inn i grunnloven, avslutter Guro Fjellanger.

(Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet)