Betydningen av lokale minoritetsmedier i Europa

0Shares

Minoritetsmediene i medlemsstatene i den europeiske unionen når fram en stor gruppe immigranter og etniske minoriteter. Disse mediegruppene er for det meste tidsskrifter, aviser, Internett-medier, radio- og tv stasjoner så vel som programmene produsert av, for og om immigranter og andre etniske mindretallsgrupper. Disse minoritetsmediene er ofte lokaler initiativer som vanligvis bruker det språket deres kjernelyttere, – seere, eller -lesere bruker. I Norge finnes det nærmere 100 minoritetsmedier over hele landet som har publikasjon eller sendinger på minoritetenes egne språk.

De tilbyr informasjon om nyheter, aktualiteter, informasjon om samfunnsutviklingen og utdanning i det landet de bor i og formidler nyheter fra opprinnelseslandet. Samtidig skaper de plattform for diskusjon og utveksling av informasjon både innenfor etniske mindretallsgrupper og mellom mindretallet og flertallet i samfunnet.

De lokale minoritetsmediegruppene når fram ut til et publikum på millioner av borgere i medlemsstatene med tanke på å forsyne dem med viktige opplysninger, som gjør det mulig for dem å delta i samfunnet som likeverdige borgere i det landet de har bosatt i. Til tross for at disse gruppene arbeider under forskjellige nasjonale og lokale vilkår, møter minoritetsmediene samme type utfordringer både på lokalt og nasjonalt nivå når det gjelder gjennomføringen av aktivitetene deres.

For å forbedre situasjonen besluttet mindretallsmediene å arbeide sammen og legge felles bestrebelser på europeisk nivå for å oppnå oppmerksomhet og støtte for å forbedre situasjonen. Derfor ble det utarbeidet et utkast til et europeisk manifest, som ble diskutert lokalt og nasjonalt i medlemsstatene i EU. Som resultat av disse diskusjonene ble manifestet godkjent av de involverte medieinitiativene. I manifestet forlanger mindretallsmediene at det Europeisk parlament, den Europeisk kommisjonen og medlemsstatenes regjering:

1. Anerkjenner den rollen de etniske minoritetsmediene spiller i Europa, som aktører for å gjennomføre integreringspolitikken.

2. Anerkjenner etniske minoritetsmedier som en offentlig ‘public service’ og som sådan skal inkluderes i alle europeiske og nasjonale medielovgivninger og oppnå en “must carry” status på alle relevante frekvenser og andre plattformer for publisering. 3. Sikrer at ytringsfriheten, retten til å motta informasjon og retten til fri kommunikasjon for alle, inkludert retten til minoritetene å motta mediebudskapet på deres eget språk, som grunnleggende menneskerettighet for alle borgere som er en del av den utvidede Europeiske Unionen. Disse rettighetene skal sikre lik deltagelse fra alle borgere i medlemsstatene, og må derfor innpasses i all lovgivning, medie- og integrasjonspolitikk i Den Europeiske Union og hos de nasjonale medlemsstatene.

Manifestet vil bli overrakt til presidenten i Det Europeiske Parlament i forbindelse med det europeiske valg i 2004, etter at alle minoritets mediegrupper og andre støtteorganisasjoner har underskrevet manifestet. Les Manifestet og underskriv oppropet:

Les og signer Manifest

Koordineringen av den norske kampanjen for det Europeiske Manifest og for ytterligere informasjon kontakt:
Utrop.no og Norge
V/Majoran Vivekananthan
Postboks 41, Blindern
0313 Oslo
Tel: 95 158 758
E-post: [email protected]

Koordinasjon av Det Europeiske Manifest:
Sekretariatet: On Line/More Colour in the Media (OLMCM) Website: http://www.multicultural.net

Manifesto i sin helhet


Det Europeiske Manifest


xx mindretals medieinitiativer og organisasjoner fra xx medlemsstater i Den Europeiske Union bidrar til immigrantenes og etniske mindretallets fulle medvirkning i det landet de bor i. Minoritetsmediene er klar over deres potensial for å støtte opp om immigrant- og etniske mindretallspublikum og er klar til å utvikle egne lokale medier som et effektivt middel til kommunikasjon innenfor lokalsamfunnet og som plattform for å opplyse majoritetssamfunnet. De har diskutert og godkjent følgende tekst i lokale og nasjonale møter:


Tatt i betraktning




  • at den nye Europeiske Unionen planlegger å skape en ramme for frihet, sikkerhet og rettferdighet, hvor dets felles verdier utvikles og hvor den kulturelle mangfoldigheten respekteres.



  • at medlemsstatene i den Europeiske Unionen inkluderer et større antall borgere, som er immigranter eller tilhører andre etniske minoritetsgrupper, hvor et stigende antall kommer fra land utenfor den Europeisk Union. At disse borgere har bidratt i mange år til en berikelse av den europeiske kulturelle mangfoldigheten og til den nye unions økonomi.



  • at den europeiske kommisjonen fremsetter et konsept for felles sivilt borgerskap med faste garantier for rettigheter og forpliktelser for immigranter, så de blir behandlet på like fot med statsborgere i deres mottagerland.



  • at immigranter og andre etniske mindretall allerede gir et stort bidrag ved å engasjere seg i samfunnslivet og andre sosiale, kulturelle og politiske aktiviteter som likestilte borgere for å bidra til den fremtidige utviklingen i det landet de bosetter seg i.


Er klar over




  • at bevisstgjøringen av majoritetsbefolkningen om fordeler og utfordringer ved immigrasjonen er avgjørende i en pro-aktiv integrering og at massemediene har et stort ansvar i rollen som deltakere i den offentlige meningsdannelsen.



  • at for å oppnå suksess i gjennomføringen av borgerskapet, slik at en dialog mellom hovedaktørene og en synlig, gjenkjennelig og likeverdig medvirkning og deltagelse fra immigranter og etniske mindretallet er av avgjørende betydning.



  • at massemediene har store problemer med å tiltrekke etniske mindretall som publikum og å få deres hovedprodukter til å avspeile det flerkulturelle samfunnet.



  • at, i motsetning til massemediene, så er mindretallsmedier i stand til å ha forbindelse til et nettverk av talsmenn og etniske eksperter, slik at de kan opptre som omdreiningspunkter i forhold til massemediene.



  • at mindretallsmedier, som en del av ‘public service’ kravet, slik som i Frankrike og Storbritannia, kan spille en hovedrolle i å oppmuntre til likeverdig og full deltagelse av immigranter og etniske mindretallsgrupper, ved å utpeke emner og spørsmål av betydning for immigranter og etniske mindretallspublikum, og ved å tilby dem en plattform til diskusjon innenfor deres eget samfunn om viktige nasjonale og lokale forhold, og samtidig tildele dem en plattform til å dele disse synspunkter med majoritetsbefolkningen i deres hjemland.



  • at i de fleste medlemsstater kan mindretallsmedier, på tross av deres nåværende innsats, ikke selv produsere eller videreutvikler egne medier, da de ofte ikke har uavhengig tilgang til frekvenser og andre fasiliteter og utstyr for sending, og heller ikke til konkret mulighet til utdanning og mediefinansiering. Det skyldes at mindretallsmedier ikke er en naturlig del av ‘public service’ strukturen og fordi det nasjonale mediemiljø på alle nivåer er basert på en svært høy grad av konkurranse og derfor er svært vanskelig å trenge inn i for nye grupper slik som immigranter og etniske mindretall på grunn av det veletablerte eksisterende medienettverket.


Er overbevist om




  • at ytringsfriheten, retten til å motta informasjon og retten til kommunikasjon for alle er en grunnleggende menneskerettighet for alle borgere som er en del av det utvidede borgerskapet i den utvidede Europeiske Unionen. Det skal sikre lik deltagelse fra alle borgere i medlemsstatene, og derfor må innpasses i all lovgivning og sosial inkludering i Den Europeiske Union som i de nasjonale medlemsstatene.



  • at mindretallsmedier i svært høy grad kan gi et vesentlig tilskudd til deltagelse i integrasjonsprosesser for immigranter og etniske mindretallsgrupper (for å oppnå borgerskap) ved nettopp å forbedre den interkuturelle kommunikasjonen og den alminnelige forståelsen og dialogen.



  • at når mindretallsmedier anvender mottakernes eget språk er i stand til effektivt å nå ut til immigranter og etniske mindretallsgrupper, som normalt ikke kan nås av andre nasjonale eller lokale medier.



  • at mindretallsmedier kan ha en viktig understøttende rolle i forhold til massemediene som møtested mellom mindretallssamfunnet og majoritetssamfunnene, ved å skape tilgang til mindretallsnettverk og til alternative informasjonskilder.



  • at mindretallsmedier er en grunnleggende del av ‘public service’ og derfor bør de være en strukturert del av det nasjonale og europeiske mediemiljø.



  • at mindretallsmedier trenger meningsfull og relevant støtte for å kunne utfylle deres viktige rolle.


Derfor henvises det til




  • den Europeiske Konvensjon om Menneskerettigheter, 1953, Artikkel 10, som sier at alle har retten til å ytre og uttrykke seg. Denne rett inneholder frihet til å ha meninger uten innblanding og til å søke, motta og dele informasjon og ideer gjennom hvilket som helst mediet og uten hensyn til grenser.



  • Slutterklæringen om sikkerhet og samarbeid i Europa i Helsinki i 1975, som inneholder retten til mindretallet til å motta medier i deres eget språk.



  • Erklæringen om Grunnleggende Rettigheter for Den Europeiske Union, Artikkel 11, Ytringsfrihet og frihet til informasjon: Alle har retten til fritt å uttrykke deres mening. Denne rett inneholder rett til å uttrykke meninger og til å motta og dele informasjon og ideer uten innblanding av offentlige myndigheter og uavhengig av grenser.



  • Deklarasjonen av personlige rettigheter for nasjonale, etniske, religiøse og fremmedspråklige mindretall godkjent av De Forente Nasjoners Generalforsamling ved resolusjon 47/135 av 18. desember 1992.



  • Amsterdam Traktaten, 1999, som i artikkel 13 fremhever retten til like behandling og frihet fra diskriminering som en grunnleggende del av nasjonalitet. På samme måte som grunnleggende rettigheter i forhold til kjønn, rase eller etnisk opprinnelse eller tro, handikap, alder eller seksuell orientering skal være en fast del av all politikken i Den Europeiske Union.



  • Kommuniké fra Kommisjonen om immigrasjon, integrasjon og arbeid (COM 2003, 336 slutt) til Europarådet, Det Europeiske Parlament, Den Europeiske Økonomiske og Sosiale Komité og Komiteen for Regioner.



  • atskillige europeiske og nasjonale konferanser, som Europarådets konferanse om “Migranter, medier og kulturell mangfoldighet” i Noordwijkerhout i 1988, som appellerte til regjeringene i de europeiske land om å anerkjenne migrantenes og andre etniske gruppers rett til å motta (gjennom mediene) relevant informasjon, som tilfredsstiller deres behov. Og til å kunne uttrykke seg i medier, for å sikre at disse rettigheter er inkorporert i lovgivning om medier og på skrift utrykker de forpliktelser i den offentlige mediesektor.


Det bes om at Europa Parlamentet, EU-kommisjonen og regjeringene i medlemsstatene om å sikre :




  • at ytringsfriheten, retten til å motta informasjon og retten for alle til å kommunisere også er en rett for mindretallet til å motta medier på deres eget språk. At denne rett blir anerkjent som en grunnleggende menneskerett for alle borgere som en del av en ramme for borgerskap. At dette vil bli inkorporert i all mediepolitikk, lovgivning og sosial inkludering i Den Europeiske Union og i de nasjonale medlemsstatene.



  • at mindretallsmedier blir anerkjent som en grunnleggende del av det offentlige servicetilbud, og at dette vil bli inkorporert i både europeisk og nasjonal medielovgivning og vil inneholde en ‘must carry’ status på alle relevante broadcast nivåer.



  • at mindretallsmedier blir anerkjent som viktige med-spillere i gjennomføringen av sosial inkludering.



  • at EU-kommisjonen skal skape øremerkede midler innenfor Medieprogrammet for å fremme utdanning for dem blant immigranter og etniske mindretal, som arbeider med medier, skape transenasjonalt samarbeid mellom mindretallsmedier og utveksling av programmer og produksjoner.



  • at særlig oppmerksomhet blir gitt til medieutdanning for immigranter og etniske mindretall inkorporert i både nasjonale og europeiske utdannings- og treningsprogrammer.



  • at nasjonale regjeringer skaper fond for medier, som både er til etableringen og til fortsatt økonomisk støtte til organisasjon og dets drift.

Les og signer Manifest