Det multikulturelle samfunn i arkivene

Oslo er Norges største innvandrerby med en tredel av landets innvandrerbefolkning. -Dette syns dårlig i arkivene. Målet for prosjektet "Det multikulturelle samfunn i arkivene" er å starte en flerkulturell innsamling og formidling i Oslo byarkiv. Vi er byens arkiv eller hukommelse, sier Otto Akos Meijer i Byarkivet i Oslo.

Er du ansvarlig for papirene til en organisasjon eller forening? Da kan du bidra til byarkivet i Oslo blir flerkulturell.

I 1975 innførte myndighetene innvandringsstopp. Seinere var det gjennom familiegjenforening og som flyktninger og asylsøkere mankom. Av ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere som bodde i Norge i fjor, har en av to kommet som flyktning.Som en konsekvens er våre samfunn forlengst preget av kulturelt mangfold.

Fra slutten av 1960-åra begynte det å komme folk fra ikke-vestlige land, bl.a. Tyrkia, Pakistanog India, til Norge.

-Det har ikke vært samla inn slikt arkivmateriale av noen skala i Norge tidligere, og materialet er i ferd med å forsvinne, særlig fra den første tida på 70-tallet. På arkivfronten trenger vi derfor å komme i gang med å samle noe inn, så vi ikke får store hvite flekker i vår historie. Vi ønsker å sikre og gjøre tilgjengelig noen arkiv fra innvandrergrupper som representerer bredden av Oslos kulturelle mangfold, sier Meijer.


Prosjektets mål er å få i gang en flerkulturell innsamling og formidling i Oslo byarkiv. Innen prosjektets rammer er det et mål å sikre og gjøre tilgjengelig et visst antall av de sentrale arkivene til viktige innvandrergrupper i Oslo by som representerer en god bredde av Oslos kulturelle mangfold.

Byarkivet ønsker å gi de nye minoritetene en rettmessig plass i arkivets samlinger, utvikle et bedre tilbud til innvandrere som brukere av vår institusjon og formidle deres historie til hele befolkningen, så vi kanlegge til rette for kulturmøter.

– Vi har pr. i dag lite materiale som kangjenspeile at vi er blitt et flerkulturelt samfunn. Det vi har viser myndighetenes møte med innvandrerbefolkningen, det være seg i form av etatsarkivet til Flyktning- og innvandreretaten og helse-, skole- eller sosialhjelpsmateriale. Vi synes dette bildet blir skjevt og ønsker å gjøre noe med det, forteller han.


-Vi vil gi plass til privatarkiv fra nye minoriteter for å synliggjøre dem og fordi vi forventer at arkivene vil si noe om for eksempel deres aktiviteter, sjølforståelse, behov og problemer og komplettere det offentlige materialet vi allerede har og vil få. Skoleelever, studenter i flere fag, historikere, familiehistorikere – som vil gjøre en historisk undersøkelse om det flerkulturelle Oslo, et miljø, en butikk f. eks. vil da kunne finne litt mer materiale å studere – i dag eller om 100 år.

Vil du bidra?

I Oslo byarkiv ønsker vi å få inn arkivmateriale fra innvandrermiljøet som dekker et vidt spekter – det være seg forenings-/organisasjonsarkiv, forretningsarkiv, trossamfunns arkiv eller personarkiv, men hovedfokus vil være på organisasjonsarkiv.


Alt fra den tynneste protokoll med møtereferater til det fyldigste korrespondansearkiv er av interesse. På denne måten sikres arkivet også en trygg bevaring i vårt magasin. Organisasjonen slipper å flytte det hver gang den bytter tillitsvalgte eller skifter lokaler, med risiko for at materiale kommer på avveie eller går tapt.


Ta kontakt med:

Oslo byarkiv, Maridalsveien 3, N-0178 Oslo

Sentralbord: 23 46 03 00, faks:23 46 03 01

Otto Akos Meijer, konsulent ”The Oslo Multicultural Archives Project”

tlf.: 23 46 03 59, mobil: 95 23 94 13

e-post: [email protected]

Ellen Røsjø, seksjonsleder depot og formidling

tlf.: 23 46 03 44, mobil: 41 64 70 77

e-post: [email protected]