Norges første flerkulturelle avis kommer ut 15. juni

0Shares

Abonner på avisa: http://www.utrop.no/abonner

Verdiene til en avis formidles gjennom ansatte og intervjuobjekter, ved valg av temaerog kilde, og ikke minst gjennom språket som benyttes. Utrop ønsker å lage en inkluderendeavis som vektlegger positive verdier som åpenhet, toleranse, sjenerøsitet og respekt forenkeltmenneskers integritet og små gruppers rett til å bli respektert og komme til orde. Utropskal ha en kritisk og skarp profil som bidrar til å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet.Men kritikken skal være åpen og ærlig, og Utrop skal bli en empatisk avis med stor takhøyde.


Utrop vil lage en avis som setter en dagsorden som angår unge lesere og som skaper samfunnsengasjement. Det vil vi gjøre ved å samarbeide med mange frivillige organisasjoner og med det offentlige innenfor den flerkulturelle rammen. Vi vil samtidig produsere kritiske artikler som er engasjerende, forklarende og opplysende. Utrop skal ha som mål å synliggjøre bredden og variasjonene i det flerkulturelle samfunns- og kulturlivet, både når det gjelder meningsinnhold og utøvelse.


Som eneste tilbud om og av innvandrere har den flerkulturelle webportalen Utrop.no opparbeidet seg et sterkt nettverk og erfaring som danner grunnlaget for å starte og drive avisen. Vi har allerede nærmere ett tusen abonnenter på nyhetsbrevet som sendes ut hver mandag, og vi tror mange av disse kommer til å abonnere på avisa.


Målgruppen, i følge redaktøren, er alle etniske grupper inkludert nordmenn. -Vi sikter mot å samle alle etniske grupper under ett. Dessuten vil vi nå fram til offentligansatte, innvandrerorganisasjoner, forskere, media og andre som til daglig jobber med etniske minoriteter.

Gjennom valg av temaer, kildebruk og vinkling av stoffet kanmediene formidle ulike perspektiver på spørsmål som gjelder personer med etnisk minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet. Bildet som skapes gjennom reportasjer, leserinnlegg og debatt-programmer får konsekvenser for etniske minoriteters situasjon på arbeidsmarkedet, i arbeidslivet, på boligmarkedet, i bomiljø samt i forbindelse med minoritetsbarns opplevelser i skolegården og klasserommet. I forhold til rasisme og diskriminering kanmediene virke både positivt og negativt. Media kanåpne for større forståelse og kunnskap. Det kannyansere og bryte ned stereotype forestillinger og fordommer om etniske grupper. Aviser har mulighet til å bidra til å presentere innvandrere som noe positivt og dynamisk.

I følge en UDI- rapport som ble utgitt i år kommer det fram at negativ synliggjøring og et generelt ensidig negativt fokus på personer med innvandrerbakgrunn er den form for diskriminering som forekommer oftest. Media fokuserer på kriminalitet, negative kulturtrekk og unyansert statistikk.


Vi tenker nytt om det flerkulturelle Norge, og vil presentere perspektiver fra minoritetenes egen synsvinkel. Vi skal sette premissene for hvordandebatten om etniske minoriteter, slik at vi er en kilde til ide og inspirasjon til andre majoritetsaviser. Avisen vil fungere som mikrofon for innvandrere ut i det norske samfunnet, samtidig som den også er en informasjonskanal for innvandrere om det norske samfunnet.


Det offentlige rom er lite og lukket for de fleste med minoritetsbakgrunn. Undersøkelser viser at innvandrerkvinner i langt mindre grad enn menn benyttes som kilder og intervjuobjekter.

– Utrop vil ta et spesielt ansvar for å utvide det offentlige rom ved å finne nye og alternative stemmer blant de etniske gruppene i Norge og i utlandet.

Unge stemmer

Gang på gang opplever ungdommer at «de eldre» omtaler norske jenter som horer, nordmenn som urene og det norske samfunnet beskrives som uten moral. Foreldregenerasjonen er negativt innstilt til den vestlige kulturen, og det formidles en klar rasistisk holdning til barna. Innvandrerungdom blir sosialisert til blind lydighet, og må akseptere foreldrenes holdninger og meninger uten å stille spørsmål.

Foreldregenerasjonen sitter i dag med holdninger og meninger om det norske samfunnet og om sin egen kultur som er annerledes enn deres barns. Foreldrene har gjort alt de kanfor å ta vare på kulturen, slik kulturen var da de brakte den med seg fra hjemlandet fra 70- til 90-tallet. En del av dem er fra landsbygda, og har hatt liten kontakt med den siviliserte verdenen og dets normer. Det som denne generasjonen hadde med seg fra hjemlandet har de beholdt, mens endringer i hjemlandet har skjedd raskt. De minoritetsspråklige avisene har lett en tendens til å forsterke de eksisterende holdningene, nettopp fordi det drives av foreldregenerasjonen. Disse avisene leses sjelden av ungdom som ikke er flinke i skriftspråket.

Utrop har et samarbeid med en rekke sentrale organisasjoner i det flerkulturelle samfunns- og kulturlivet med sikte på å få tilført impulser og ideer som kanskape en riksdekkende avis som er relevant både for den enkelte leser og dem som er aktivt engasjert i det flerkulturelle mangfoldet. Utrop har allerede bygd et nettverk av organisasjoner og institusjoner.

Utrop har som formål å drive seriøs og kritisk journalistikk. Utrop skal fungere som minoritetenes arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt.Målet er å gjøre avisa uunngåelige i mainstream`en.

-Litt Dagsavisen, litt Klassekampen, litt Aftenpostenog litt VGtilsatt flerkulturelt perspektiv, er lik dagsavisen Utrop. Slik ser jeg Utrop om 10 år, forklarer han.