Liten tue kan velte stort lass?

0Shares

Bakgrunnen for demonstrasjonene den gang var at WTO ville sette i gang en runde med enda sterkere markedsorientering av verdensøkonomien. Altså mer makt til multinasjonale selskaper på bekostning av demokratiske folkevalgte organer.

Demostrasjon på Youngstorget

Klokka er seks. På Youngstorget har en forsamling på 300-400 personer samlet seg. Det er bikkjekaldt, og mange frosne fingre gruer seg til å bære bannere halve byen rundt etterpå. Bortsett fra en håndfull medlemmer av Blitz, ser de fleste ut til å være av høyst alminnelig sort.

Jeg pratet med et medlem av ungdomsorganisasjonen PRESS, en politimann og et medlem av Gatas Parlament.

Store forventninger

Silje Elise Aas og Benedicte Flom, begge 15 år gamle og begge nylig vervede medlemmer av PRESS Redd Barna Ungdom, ser etter kjente.

Ingrid Kvamme deler ut bannere som hun brukte hele gårsdagen på å male. ”Jeg har jobbet veldig mye med dette, så jeg håper det blir vellykket!” bedyrer den tiltakssomme jenta. Hun er en av ildsjelene i PRESS, og har sørget for at paroler som ”Helse og utdanning ut av WTO” og ”Vår verden er ikke til salgs” skal bli synlige i demonstrasjonstoget senere i kveld. Og synlige bannere er nok viktig i kveld.

På forhånd hadde man håpet om et oppmøte på 2000 personer. ”Vi får se hva det ender på!” smiler Benedicte optimistisk. Ennå er det i underkant av 400 personer på plassen.

Politiet representert

En mannsstemme ønsker velkommen, og takker for engasjementet fra de 50 organisasjonene som er representert.

Politiet er også sterkt representert med en lang rekke av patruljebiler, politihester og mannskap kan skimtes fra hvor vi står. Stemmen messer om at demonstrasjonen er den bredeste noensinne. Det kan jo stemme, tatt i betraktning at mange personer i andre land driver med akkurat det samme i dette øyeblikk. Gunhild Johansen, nestleder i NKF, og Nina Drange, leder av Attack-Norge skal opp på talerstolen.

Jeg stikker meg opp til politifolkene.

”Heldiggriser!” utbryter jeg. Kveldens politivakter er i ferd med å forsyne seg av rykende varm kaffe. Jeg huker tak i et eksemplar av lovens vokter, og det blir Snorre Haugan. Han er i godt humør, og byr meg på en kopp. Mens jeg super i meg kaffe på skattebetalernes bekostning, får jeg stille politimannen noen spørsmål.

Dere stiller opp i sterkt manntall i kveld, hadde dere forventninger om voldelige opptøyer?

-I kveld er det jo ikke så mange demonstranter som man hadde forhåpninger om at det skulle komme. Men det er klart, man kan aldri være helt sikker. Noen ganger bryter det ut elementer i slike demonstrasjonstog og gjør hærverk og annet tull. Vi må jo se det an, hvilke grupper som dukker opp, hva de protesterer mot, og hva de foretar seg. Hvis dette går etter planen og uten tull, er det jo bra for oss!

-Men mange skulle nok helst ha tatt kvelden nå, få kommet seg hjem, legger han til.

På spørsmålet om han kunne tenkt seg å delta i et demonstrasjonstog selv, svarer han at det i såfall måtte ha vært en sak han brenner inderlig for. Men demonstrasjonsformen i seg selv har han egentlig ikke noe imot.

-Det er en legal ytringsform, og ytringsfriheten er en del av demokratiet som vi er glad i, og ønsker å beskytte.

De yngste demonstrantene er 14-15 år gamle. Snorre Haugan er ikke sikker på om han er så begeistret for det.
– Bruker man barn i et demonstrasjonstog for flere barnehageplasser, er det et medium. Men dette er i stor grad politikk som 14-15-åringene ikke nødvendigvis forstår, og man burde ikke delta i demonstrasjoner når man ikke vet hva man demonstrerer mot. Men så lenge de ikke kaster ting og gjør hærverk, og oppfører seg ordentlig er vi såre fornøyd. Det er ikke de vi frykter mest!

– Jeg minnes med gru bilder fra opptøyene i Gøteborg hvor unge demonstranter ble drept og skadet. Deres pårørende ble nok veldig klar over hva de protesterte mot. Det er de små mot de store, bokstavelig talt. I forbindelse med WTO forhandlingene har u-landene en rekke ganger uttalt at de ikke møter nok forståelse fra vestlige land, og da altså WTO. Men i den vesle forsamlingen på Youngstorget har noen av de som forstår samlet seg. Derfra lyder fete bassrytmer i og protester som gjaller i høyttalerne.


”Jeg er en astronaut

-intergalaktisk!

Jeg er en astronaut

-FRIGI, GI! GI!

Når mor og far har sovnet inn
Starter raketten min”

Elling og Aslak er Gatas Parlament. De er beryktet for å ha skjelt ut Kronprinsen og kongehuset, er selverklærte kommunister og medlemmer i Rød Ungdom. Akkurat nå hopper de rundt på det lille podiet og ramser opp norske tekster i rasende fart. Jeg får i det minste med meg ”murstein og vinduer”.

Senere forklarer Elling at sangen er inspirert av hendelsen i Gøteborg. Gatas Parlament skulle egentlig opptre på ”Reclaim the Streets”, et musikalsk gatearrangement med politiske undertoner. Men i det de skulle entre scenen, ble to demonstranter skutt og drept av politiet.

Hvorfor er dere her i dag?
– Vi ble invitert hit. Men hvis du lurer på hvorfor vi protesterer mot WTO, kan man si at det er fordi det er et redskap for at de rikeste, de kjipeste drittsekkene, kan bli rikere. Å snu WTO til noe positivt er for meg en umulig tanke. Det er samme som at Satan lærer folk salmer.

Er du kristen?
– Nei. Men det er du?

Elling ble flasket opp på politikk fra da han var liten. Foreldrene var medlemmer i AKP, og Elling fikk oppleve demonstrasjoner fra barnevogna. Han var tretten år gammel da han på eget initiativ begynte å delta i demonstrasjoner. At de yngste demonstrantene i kveld er 14-15 år gamle synes han bare er positivt.

Toget er i ferd med å danne seg. Bannere på rekke og rad. Ruta er Youngstorget – Grensen – Youngstorget. Det er oppmerksomhet de ønsker, de hutrende demonstrantene som har trosset kulda denne novemberkvelden. En enslig NRK-journalist flakker rundt. Jeg stikker til nærmeste kafé.