Hva er det som avvises i Vårt Land-undersøkelsen?

Oppfatninger farger syn på rasismedebatten, og forklarer rasismeavvisning, mener kommentatoren.
Foto: Pixabay
En spørreunderundersøkelse gjort av Norstat for Vårt Land viser at en av tre nordmenn avviser rasisme i Norge. Spørsmålet om hva som avvises er sentralt.
27Shares

En meningsmåling Norstat har utført for Vårt Land avdekker at:

  • To av tre nordmenn opplever at rasisme er et problem her i landet.
  • Halvparten av mennene svarer at de opplever at rasisme er et problem, mens tre av fire kvinner svarer det samme.

Videre viser undersøkelsen at spurte som stemmer SV og MDG sier unisont ja til at rasisme oppleves som et problem i Norge, mens de som stemmer Fremskrittspartiet bare delvis erkjenner problemet.

Tilsammen er 941 spurt på landsbasis. Svarene viser forskjell på kjønn og politisk tilhørighet, noe som ikke burde overraske.

Som tema er rasisme allerede fra før av politisk brennbart. Fjorårets USA-opptøyer etter politidrapet på George Floyd spredde seg til andre steder i Europa. Også i Norge har protestene ført til en ny offentlig samtale i alle samfunnsområder om temaet.

Rasisme rammer i større grad spesifikke grupper, og ikke den store majoriteten, og antallet som ikke anerkjenner dette som et problem kunne faktisk vært langt høyere. Nyanserte offentlige diskusjoner, hvor innvandrerbefolkningen i større grad har kommet med sine historier, har ført til mer bevissthet.

Ulike begreper

Sannsynligvis har man spurt om rasisme som enhetlig og uspesifisert størrelse, noe som også påvirker svarene. Fra et analysesynspunkt kan dette tolkes som at man går etter et bevisst svar, et vanlig virkemiddel.

Hva hadde skjedd om man hadde spurt om “strukturell rasisme”? Sannsynligvis ville svarene vært annerledes. For dette er et mer spesifikk begrep, som igjen hadde blitt tolket utifra egen oppfatning. Fra før av er det allerede stor uenighet om hva som oppfattes retorisk og metafysisk som rasisme. Asiatere vil som regel oppfatte “ling ling”-spøk som ubevisste uttrykk for rasisme, men de som står for spøken vil avvise dette som intendert mening. Rasismen anerkjennes ikke engang som del av spøken, men som “politisk ukorrekt”.

Ofte snakkes det også om det smale mot brede rasismebegrepet, som skaper mer forvirring.

Oppfatninger farger svar

Her ligger det en viktig poengtering, som kan forklare denne dissonansen i oppfatning, og som farger svarene i spørreundersøkelser.

For har må vi spørre oss hva som avvises i undersøkelsen:

En ting en retorikk og oppfatning, en annen er hvordan politisk oppfatning i større grad farger oppfatningen rundt rasisme, og konflikten rundt tilnærmingen til anti-rasisme. Avvisningen av rasisme som problem kan sees også på som avvisning av anti-rasisme. Når tallene likevel viser at de som anerkjenner rasisme som problem er i flertallet viser det at utviklingen går riktig, og at vi unngår store polarinseringer i Norge om et tema som allerede er polariserende nok fra før av.

Situasjonen kan nok sies å være annerledes over Atlanteren, noe FpU- leder Bjørn-Kristian Svendsrud poengterer i Vårt Lands intervju. Redselen over å importere amerikansk rasismeproblemer er reell, selv om den ikke vil i stor grad påvirke situasjonen her hjemme, og mest på kommentariatet. Eller når SIAN en gang i blant holder oppvisning, motdemonstranter biter på agnet, og det ender med at politiet må ordne opp.

Norge har en helt annen historikk, og selv om man ikke har de samme problemene rundt strukturell rasisme, så er dette noe det store flertallet, også den intervjuede Fpu-lederen anerkjenner. For det er fletallets anekjennelse som er viktig.