- Krig, sikkerhet og eksilmiljøer i Norge - 09.03.2026
- Unge og barn med innvandrerbakgrunn leser og bruker biblioteket mest - 09.03.2026
- MDG-politiker vil forby kommuner å nekte flyktninger - 09.03.2026
I helgen ble ambassaden i Oslos vestkant utsatt for et bombeangrep. Angrepet blir omtalt som «målrettet» og knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen. Statsminister Jonas Gahr Støre har fordømt hendelsen.
Helgen før gikk USA og Israel til en militær intervensjon mot det iranske regimet og Revolusjonsgarden (IRGC). Flere hundre regjeringsbygg og militære installasjoner skal ha blitt bombet. Også sivile er rammet.
Flere av regimets frontpersoner er drept i angrepene, blant dem Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei.
Krigføringen kom etter uker med omfattende protester mot regimet. Ifølge opposisjonelle kilder skal titusenvis av iranere ha blitt drept av IRGC. Tallene er imidlertid vanskelige å verifisere, ettersom myndighetene har stengt ned internett og telekommunikasjon.
Splittede eksilmiljøer
Revolusjonen i 1979 og avsettelsen av sjah Mohammad Reza Pahlavi førte til etableringen av dagens regime i Iran. Siden den gang har millioner av iranere levd i eksil.
I Norge og andre vestlige land har reaksjonene blant eksiliranere vært blandede. Noen har uttrykt glede og lettelse over angrepene mot regimet. Feiringer har funnet sted i blant annet Oslo, London, Berlin og Los Angeles.
For mange representerer dette et mulig håp om å styrte et regime de mener har undertrykt landet i flere tiår.
Samtidig har personer med regimevennlige holdninger holdt egne markeringer. Krigen i Midtøsten splitter derfor ikke bare opinionen i Vesten, men også ulike eksilmiljøer.
Nye sikkerhetstrusler
Selv om det iranske regimet kan være militært og politisk svekket, har det fortsatt betydelige ressurser.
Flere land i regionen med amerikanske baser har allerede blitt angrepet, blant annet De forente arabiske emirater, Qatar og Bahrain.
Før angrepet i Oslo vurderte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) situasjonen som uforutsigbar. Særlig trakk de frem bruken av kriminelle nettverk og andre proxyaktører, noe som kan gjøre det vanskeligere å spore aktivitet tilbake til Iran.
Nå hevder flere eksperter at Norge kan være utsatt for såkalte hybridtrusler.
– Disse aktørene har også stor bevegelsesfrihet i Europa, god lokalkunnskap og tilgang til våpen.
Foreløpig vil PST ikke endre trusselnivået, som fortsatt ligger på nivå 3. Samtidig har Oslo-politiet offentliggjort bilder av en mistenkt.
– Siden gjerningsperson ikke er identifisert, er det viktig å ha alle hypoteser åpen. Hendelsen endrer ikke PSTs overordnede vurdering av trusselbildet, sa leder for seksjon for kontraterror Bjørn-Willy Wold i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til pressen søndag.
En mulig risikofaktor
Norske myndigheter sier foreløpig lite om saken. Likevel er det vanskelig å se bort fra at krigen kan bli en risikofaktor også her hjemme, selv om Norge ikke er direkte involvert.
Konflikten er regional, men kan påvirke norsk og europeisk sikkerhetspolitikk dersom den vedvarer.
USAs ambassader er allerede blitt angrepet i blant annet Lahore og Oslo. Cyberangrep mot amerikanske og israelske interesser er også et mulig scenario, ifølge PST.
Samtidig finnes det miljøer i Norge som er sterkt kritiske til vestlig politikk i Midtøsten. Noen sympatiserer ikke nødvendigvis med regimet i Iran, men protesterer mot krigen.
På ytterste venstrefløy finnes også miljøer som ser på den islamske republikken som en anti-imperialistisk aktør.
Noen oppfatter dessuten USAs og Israels militære aksjoner som et angrep på islam. Unge muslimske menn som opplever utenforskap eller diskriminering i Norge, kan være målgrupper for påvirkningskampanjer fra iranske aktører.
Jøder ekstra utsatt
Blant eksiliranere finnes det samtidig en betydelig gruppe som ser på den internasjonale intervensjonen som etterlengtet etter flere tiår med religiøst styre. I Storbritannia og USA har enkelte av disse miljøene uttrykt støtte til den amerikanske krigslinjen, og båret iranske monarkiflagg, samt israelske og amerikanske flagg.
I Norge kan dette også skape spenninger mellom ulike grupper. Tidligere har konflikter i utlandet ført til sammenstøt i norske gater, slik man har sett i forbindelse med den kurdisk-tyrkiske konflikten.
Så vi spørre oss hvordan deler av majoritetsbefolkningen som er kritiske til islam, vil reagere dersom situasjonen eskalerer.
Trusselbildet handler dessuten ikke bare om amerikanske interesser. Norske jøder har tidligere opplevd fysiske angrep i kjølvannet av krigen i Gaza. Sikkerheten rundt det jødiske trossamfunnet i Oslo er derfor ytterligere skjerpet.
Kommunikasjonsrådgiver Eirik Veum i PST sier at trusselnivået mot israelske, jødiske og amerikanske mål i Norge foreløpig er uendret. Samtidig understreker han at situasjonen vurderes fortløpende – noe angrepet på ambassaden i Oslo også viser.
En ting er sikker: Norske sikkerhetsmyndigheter får det opptatt fremover.
