I arabiske land har korrupsjon gjort enorme ødeleggelser. Også i Norge bør vi være oppmerksomme, skriver Yasser Shams.
Foto:United Nations
Å hoppe over køen og bli ansatt fordi du har kontakter har ødelagt hele samfunn. Norge er heller ikke immun overfor korrupsjon, skriver Yasser Shams i dette innlegget. 
307Shares
Latest posts by Yasser Shams (see all)

Nøkkelen til framgang i ethvert samfunn er at spillereglene skal være tydelige på forhånd, konkurransen entydig i sine regler og resultatene ikke forutbestemt. Årsaken til tilbakeskritt er ofte nettopp at myndighetene – de på toppen av samfunnet – begynner å klusse med spillereglene.

Samfunnet som kveler seg selv

Når nepotisme blir et sosialt akseptert fenomen, når du får jobb eller får et gode fordi du har et nettverk av relasjoner, belønnes de som ikke fortjener det og straffes de som ikke synder. Når nepotisme sprer seg – i et hvilket som helst samfunn – gir det en følelse av at myndighetene bokser sine innbyggere under beltestedet. Vit at et slikt samfunn er på god vei i retning sin egen undergang.

Første leksjon i korrupsjon

Som flyktning i Norge har du rett på opplæring i språk- og samfunnskunnskap gjennom introduksjonsprogrammet. Dette er fantastisk.

Det første rådet du får i introduksjonsprogrammet, er at du skal lære deg norsk, bli kjent med mennesker, bygge et nettverk og få venner slik at du kan få jobb. Disse tipsene kan framstå som selvfølgelige for noen – det er naturlig at jeg må lære norsk hvis jeg velger å bo i Norge.

Men spørsmålet som oppstår er: Hva er sammenhengen mellom å få venner/nettverk og å få jobb?

Jeg er forvirret: For at jeg skal få jobb i kommunen, NAV eller en privat bedrift, er jeg da nødt til å ha en venn eller en forbindelse på disse stedene?

Er de faglige kvalifikasjonene og den praktiske erfaringen jeg har, så vel som ønsket om nettopp denne jobben, ikke tilstrekkelig? Hva om jeg ikke kjenner noen? Skal jeg ta en annen jobb jeg ikke kan noe om og ikke har noe ønske om å ha?

Dette var min første leksjon i at korrupsjon, nepotisme og middelmådighet også eksisterer her i Norge.

Favorisering

Ettersom tiden går og du blir integrert i det norske samfunnet, oppdager du at nordmenn av natur føler et stort ansvar for å støtte hverandre i alle livssituasjoner, gjennom tykt og tynt. Folk er sterkt knyttet til hverandre gjennom sjeldent tette vennskap som kan gjøre det vanskelig å se at en god del valg som blir tatt faller inn under paraplyen favorisering. Enkelte vil til og med kalle det korrupsjon.

Dette problemet i særdeleshet er hovedårsak til ødeleggelsene i våre arabiske land. Denne adferden er kodifisert, for eksempel i egyptisk lov der barn av statsansatte favoriseres til statlige stillinger.

Dette fører til utbredt bruk av bestikkelser, den statlige sektorens sammenbrudd og tap av mange knappe kompetanser i Egypt.

Frykt for konfrontasjon

Det er ikke sjeldent du opplever at en norsk venn er veldig opprørt fordi han ikke fikk jobben han søkte på eller ble oversett i en anbudsrunde.

Når du spør om årsakene til at han ikke fikk jobben, får du det skremmende svaret: «Fordi jeg ikke har en venn her» eller «arbeidsplassen kjenner kanskje viktigere mennesker på dette stedet».

Aksept av praksisen gjør den normal, og etter en stund blir den lovlig.

Og når jeg forteller han at jeg vet at norsk lov er veldig streng i slike saker, og at man har rett til å klage i slike tilfeller, får jeg et enda mer skremmende svar: «Vi bor i et lite samfunn og en liten by. Hvis jeg klager, vil jeg aldri få jobb noe annet sted i denne byen. Jeg vil ikke utsette meg for det.»

«Hvorfor?»

«Fordi det er nesten umulig å bevise at det er nepotisme, og hvis jeg klager, får det meg til å se latterlig og paranoid ut dersom det ikke er nepotisme. Og så er det janteloven, da.»

«Hæ? Hva med janteloven?»

«Hvis jeg klager, kan det se ut som jeg tror jeg er bedre enn andre, spesielt personen som fikk jobben. Jeg dummer meg bare ut hvis jeg klager.»

Frykt for konfrontasjon blir alltid stemplet som en form for feighet og mangel på, eller flukt fra, å ta ansvar overfor seg selv og ens samfunn. 

Norge ikke immune for korrupsjon – vær oppmerksom

Men – feighet krever stort mot. Motet til å være villig til å gi opp alt vi har lært, all innsats vi har lagt i å skaffe god trening og praktisk erfaring, mot til å gå i gang med det ukjente, og en tredje dose mot til å starte på nytt selv om vi er overveldet av all denne skuffelsen. Fordi en annen person fikk jobben fordi han har en venn eller deler seng med rett person.

«Frykt er en svært smittsom epidemi, og mot er en kostbar motgift og kan drepe dem som utsetter seg for den. Frykt sørger for å utvikle et evig kjærlighetsforhold mellom seg selv og dem som har frykt, men mot gjør deg til en utstøtt.»
(Mohammed al-Hashimi)

Å generalisere er selvfølgelig feil, og å nekte eller å skjule at slike ting skjer, er også feil. Aksept av praksisen gjør den normal, og etter en stund blir den lovlig.

Norge kan miste mye av den kompetansen som kan bidra effektivt til framdriften av samfunnet. Hvis vi aksepterer dette og ikke snakker om og kjemper imot det, kan du komme til å finne at mange venner og slektninger av offentlige personer har høye stillinger i regjeringen.

Legg til rette for åpenhet

Det kan legges til betingelser for jobbsøkerprosessen. Jobbsøkeren eller den som sender inn et anbud bør skriftlig erklære sitt forhold til enhver person hos den aktuelle arbeidsgiveren. Prinsippet om åpenhet bør bli fulgt ved å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for offentligheten. Enhver mistanke om nepotisme bør bli undersøkt, og navnet på personer som gjør disse undersøkelsene bør holdes hemmelig.

Dette kan være en stor utfordring, men jeg ber om at offentlige og helst også private virksomheter går foran med et godt eksempel på dette feltet. Hvem har mot til å ta utfordringen? 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.