Foto: HIOA
Tolking er et spesialisert fag som krever høy kompetanse og etisk bevissthet. Likevel brukes det fortsatt tolker som verken er kvalifiserte eller skikket til oppdraget – ofte i situasjoner der det står om tillit, helse, rettssikkerhet og liv. Hvorfor tar ikke flere tolkebrukere ansvar?
Å kunne to språk gjør deg ikke til tolk
Jeg har nylig kommet over tre beskrivelser av tolkens svakheter, som viser at samfunnet fortsatt har en vei å gå når det gjelder tolkebruk. Tolking er et komplekst og spesialisert yrke som krever høy språklig, faglig og kulturell kompetanse, samt høy etisk bevissthet. Det foregår dessuten i en sårbar kontekst. For at kommunikasjonen mellom tolkebrukere skal kunne flyte feilfritt, må tolken få mulighet til å forberede seg til oppdraget på forhånd, og nye tolkebrukere må informeres om tolkens taushetsplikt og tolketeknikken som anvendes under oppdraget.
En tolk er ikke en maskin, og man er ikke tolk bare i kraft av å kunne to språk. En god, kvalifisert tolk er et kunnskapsrikt menneske med en dobbel språklig oppmerksomhet, som lynraskt navigerer mellom språkene og skaper en opplevelse hos tolkebrukerne av å kommunisere direkte på sitt eget språk – som om tolken ikke var til stede.
Men i praksis er dette fortsatt ofte ikke tilfelle. Selv om det er forståelig at enkelte tolkebrukere fremdeles kan føle seg usikre eller ukomfortable i samtaler der det brukes tolk, er det vanskelig å forstå hvorfor de ikke tar et aktivt grep for å gjøre noe med det. Det viktigste er å sette seg inn i hvordan tolking foregår, og være klar over at tolker er underlagt taushetsplikt. Tolketjenester bør leveres av statsautoriserte tolker eller av tolker med høyere utdanning innen tolking, som behersker tolkespråkene på et høyt nivå og mestrer både simultan- og konsekutivtolking.
I en nylig publisert doktorgrad om enslige mindreårige, skrevet av Elin Sofia Andersson, påpekes det at hovedproblemet med tolker i forskningsintervjuer er usikkerheten knyttet til om tolken forstår og oversetter både spørsmål og svar korrekt. Samtidig oppleves tolken som en barriere som kan hemme samtaleflyten mellom intervjuer og deltaker. Et ytterligere problem er at innvandrere fra etniske minoriteter ofte er skeptiske til å dele sensitive opplysninger når en tolk er til stede, i frykt for at informasjonen skal spres videre til andre i samme miljø.
Heldigvis konkluderte Andersson med at det i studien kun ble brukt kvalifiserte tolker, som fikk tydelig instruks om å oversette spørsmål og svar direkte for å redusere risikoen for misforståelser. Deltakerne ble også informert om tolkens taushetsplikt. Likevel ble jeg overrasket over hvor tydelig Andersson uttrykker tvil om tolkens kvalitet og reliabilitet, til tross for at hun brukte kvalifiserte tolker.
Feil tolk svekker tilliten – og rettssikkerheten
Et annet eksempel er Frankie Rød, som i anledning Pride-måneden og FNs verdens flyktningdag 20. juni, skrev et innlegg hvor han trekker frem at homofile på flukt ofte ikke føler seg ivaretatt av tolker. Han viser til at dette er en spesielt sårbar gruppe mennesker, og minner om at homofili er forbudt i 64 land – i 11 av disse kan det medføre dødsstraff. Han viser til rapporten På leting etter trygghet, som dokumenterer at flere homofile flyktninger mangler tillit til tolker. Mange opplevde tolkingen som nedlatende og uten forståelse for deres identitet.
Mange opplevde tolkingen som nedlatende og uten forståelse for deres identitet.
Det burde ikke skje, og det vil sannsynligvis kunne unngås ved å skape klare og trygge rammer rundt tolkeoppdraget, slik nevnt ovenfor. Det sier seg selv at flyktninger med uavklart opphold og framtid er spesielt sårbare. Her er det det offentliges ansvar å tilkalle kvalifiserte tolker.
Men som Aftenposten nylig skrev, er ikke alle sertifiserte tolker nødvendigvis skikket til å utøve tolkeprofesjonen. Det finnes nemlig sertifiserte tolker som brukes ved UDI, norske domstoler, politiet, barnevernet og sykehus – som er dømt for menneskehandel, seksualforbrytelser og vold i nære relasjoner. Dette til tross for at flere offentlige organer krever uttømmende politiattest fra tolken. Ikke-skikkede tolker bør ikke gå under radaren. Dette må rettsstaten løse.
