Rettferdighet kan ikke være selektivt!

Da Russland invaderte Ukraina, reagerte Norge raskt og resolutt, men når folkeretten daglig brytes i Palestina, er Norges stemme langt lavere.

Da Russland invaderte Ukraina, reagerte Norge raskt og resolutt. Vi tok moralsk og politisk standpunkt. Vi innførte sanksjoner, tilbød humanitær støtte og markerte tydelig at brudd på folkeretten ikke aksepteres. Det var både nødvendig og riktig. Partiene på Stortinget ble enige om å øke støtten til Ukraina med 50 milliarder kroner til 85 milliarder i 2025.

Men når folkeretten daglig brytes i Palestina, er Norges stemme langt lavere. Når tusenvis av barn i Gaza mister livet under bomberegnet, og når en befolkning lever under okkupasjon, blokade og apartheidlignende forhold, da snakker vi i diplomatiske floskler. Vi ber om «balanse». Vi viser tilbakeholdenhet. Vi tier – og med det svikter vi.

Denne forskjellsbehandlingen er dypt urettferdig. Den undergraver vår troverdighet internasjonalt, og den gjør noe med oss som samfunn. For lidelse er ikke mindre alvorlig fordi den er politisk komplisert. 

Et barns liv i Gaza er ikke mindre verdt enn et barns liv i Kyiv.

Partiet Sentrum har vært tydelige i vår støtte til både Ukraina og Palestina. Fordi vi tror på prinsipper som ikke viker – selv når det koster. Vi forsvarer menneskerettigheter, folkerett og menneskeverd, uavhengig av hvem som bryter dem. Vi nekter å godta at geopolitikk skal definere hvem som får vår støtte – og hvem som blir glemt.

Som førstekandidat for Partiet Sentrum i Buskerud til stortingsvalget 2025, mener jeg det er på høy tid at Norge handler i tråd med sine verdier – ikke bare sine interesser.

Derfor krever jeg:

1. At Norge trekker Oljefondet ut av selskaper som bidrar til okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser – enten det gjelder Russland i Ukraina, eller Israel i Palestina.
2. At vi fører en konsekvent og verdibasert utenrikspolitikk, hvor folkerett og menneskerettigheter gjelder for alle, uavhengig av hvem som står bak overgrepene.
3. At vi gir samme tydelige støtte til palestinske sivile som vi har gitt til ukrainske – fordi deres verdighet og rett til liv ikke er mindre.

Til tross for gjentatte demonstrasjoner i Oslo til støtte for Palestina, forblir det stille fra Stortingets side. Mens vi sover trygt om natten, blir barn og voksne drept hver eneste dag – ofte mens de forsøker å skaffe mat, vann eller beskyttelse.

Historien vil ikke spørre hvem vi valgte å støtte. Den vil spørre hvem vi unnlot å hjelpe – og hvorfor.

Norge må stå for noe mer enn stillhet. Vi må stå for rettferdighet. “For alle.”