Foto: Pixabay
Jeg vil starte med å takke seniorrådgiver Astri Gjedrem i Utdanningsdirektoratet for svaret. Det inneholder en viktig statusoppdatering om UDIRs arbeid. Med tanke på innholdets relevans for alle som arbeider på dette feltet, deler jeg her både informasjonen mottatt fra UDIR og mine umiddelbare refleksjoner om hva som må til for at flere minoritetsspråklige elever med kort botid og mangelfull engelskopplæring faktisk skal kunne fullføre videregående opplæring.
I sitt arbeid tar UDIR utgangspunkt i den nye opplæringsloven som trådte i kraft i august i fjor, og i læreplanene som definerer kunnskapen UDIR mener elever bør opparbeide seg for å kunne klare seg i samfunnet. Loven gir alle elever utvidet fullføringsrett til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Dette betyr at alle elever får mer tid til å oppnå den nødvendige kompetansen for å fullføre skolegangen. Elever mellom 19–24 år kan velge mellom opplæring organisert for elever eller voksne, og etter fylte 24 år har elevene rett til videregående opplæring for voksne.(§ 18-3 Rett til vidaregåande opplæring for vaksne | udir.no) Innføringsopplæring for elever i grunnskolen med kort botid i Norge åpner for unntak fra læreplaner i fag, og fra fag- og timefordelingen, for å tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger. (§ 3-7 Innføringsopplæring for elevar i grunnskolen som har budd kort tid i Noreg | udir.no) Det er også tatt inn i loven at fylkeskommunen skal ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående opplæring for elever som mangler faglige eller språklige forutsetninger for å kunne delta i og bestå videregående opplæring.(§ 9-6 Opplæringstilbod i overgangen frå grunnskolen til den vidaregåande opplæringa | udir.no) Styrket engelskopplæring for elever med kort botid og mangelfull engelskopplæring vil kunne inngå i en slik opplæring.
NIFU har evaluert og skrevet en rapport om fag- og timefordelingen basert på de nye læreplanene og undersøkt hvordan delingen av engelsk og norsk på yrkesfag – med engelsk på Vg1 og norsk på Vg2 – har fungert, og hvilke konsekvenser det har hatt for ulike elevgrupper, blant dem elever med kort botid og mangelfull engelskopplæring. Rapporten Vurdering av strukturendringene i fellesfag (udir.no) ble publisert av KD i juni i år.
Hovedfunnene indikerer at det å ikke ha norsk på Vg1 kan være utfordrende for en del elever på yrkesfag, at strukturendringen påvirker forskjellige elevgrupper ulikt, og at lærerne opplever det forskjellig. Forskerne anbefaler «at UDIR vurderer hvilke kriterier og hensyn som bør vektlegges, og vurderer hvilke elevgrupper ordningen først og fremst er ment å treffe. Dette henger sammen med hva formålet med fellesfagene på yrkesfag skal være».
UDIRs vurdering og mine refleksjoner
UDIR konkluderer slik i sin samlede vurdering:
Vi anerkjenner at det kan være vanskelig å tilpasse opplæringen til en gruppe elever som ikke har forutsetninger for å lære det samme innenfor den samme tidsrammen som elever som har fulgt opplæring i norsk skole på samme tid. Noen utfordringer kan løses med å bruke litt lenger tid på det man måtte mangle av kompetanse, slik den nye opplæringsloven legger til rette for. Og det er også mulig at det vil trenges andre tiltak.
UDIR vil derfor, sammen med Kunnskapsdepartementet og basert på det innhentede kunnskapsgrunnlaget, vurdere hvordan opplæringen for denne elevgruppen kan bli ivaretatt på best mulig måte. Det vil blant annet vurderes om det er behov for å gjøre tiltak i forbindelse med delingen av engelsk og norsk på Vg1 og Vg2. I tillegg vil det vurderes hvorvidt læreplanen i engelsk trenger en tilpasning for denne gruppen elever. Dette må ses i lys av hvilken effekt slike tiltak vil ha. Skolen skal gi et likeverdig tilbud til alle og samtidig legge til rette for et visst kompetansenivå etter endt opplæring. Dette er førende for hvordan læreplanene innrettes.
Tid er ikke alltid løsningen
Personlig er jeg glad for at UDIR arbeider aktivt for et overkommelig engelsktilbud for minoritetsspråklige elever med kort botid og mangelfull engelskopplæring. Det er bra at de nå «vil se på hvorvidt læreplanen i engelsk trenger en tilpasning for denne gruppen elever». Samtidig opplever jeg noen av punktene UDIR støtter seg på som problematiske.
Det første er å støtte seg blindt på fullføringsreformen, som gir elevene mer tid til å oppnå ønsket kompetanse i engelskfaget. Dette er problematisk fordi mange minoritetsspråklige elever ikke har mer tid. Mange er allerede godt voksne, og noen er forpliktet til å tilbakebetale store summer til dem som hjalp dem med å komme til Norge. Sistnevnte påtar seg alle slags jobber, noe som allerede nå gir mindre tid til skolegang. Fullføringsreformens rammer blir da en utopi for mange.
Det alle disse elevene har til felles, er at de begynte i norsk skole med motivasjon og tro på å fullføre skolegangen og komme seg videre i livet. Når engelskfaget blir det største hinderet, kan de falle fra og bli en stor ekstrakostnad for samfunnet. Fullføringsreformen har en god intensjon, men som med de fleste lover burde det være rom for unntak. Dette mener jeg at UDIR og KD bør kunne gå inn for – sammen!
Læreplaner bør kunne tilpasses og forskningen bør være mer målrettet
Ifølge UDIR er det læreplanene som definerer kunnskapen elevene bør opparbeide seg for å kunne klare seg i samfunnet. Dette er rimelig, men også her bør det være rom for tilpasning, særlig i engelskfaget. Dagens læreplan i engelsk er samfunnsfaglig orientert og forutsetter gode engelskkunnskaper. Samtidig gir faget ikke automatisk tilgang til høyere utdanning ved engelskspråklige studier i utlandet, som ofte krever C1–C2-nivå eller Engelsk 2 (SPR3031 og SPR3032). Dette kan ses som et paradoks – men også som en mulighet.
Jeg tenker fortsatt at denne elevgruppen vil ha bedre nytte av en læreplan i engelsk som bygger på målene i læreplaner for fremmedspråk. Jeg applauderer at innføringsopplæring for elever i grunnskolen med kort botid i Norge åpner for unntak fra læreplaner og fag- og timefordeling for å tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger. Dette prinsippet bør videreføres for engelskfaget i videregående opplæring. Jeg mener dessuten at det samfunnsfaglige innholdet i dagens læreplan i engelsk kan dekkes gjennom samfunnsfag, som undervises på norsk i videregående skole.
Det er positivt at UDIR benytter forskere for å få et bedre beslutningsgrunnlag. Når det gjelder minoritetsspråklige elever med mangelfull engelskopplæring, ville det vært ønskelig at forskningsfeltet i større grad belyste elevgruppens kompleksitet og utfordringer – for å kunne komme fram til en bærekraftig og langsiktig løsning for denne gruppen!
