SIAN: Vi benytter flere lovlige ytringsformer enn bare dialog

Hatice Lük lurer på i et innlegg i Utrop hvorfor «vi» gir plass til hatet. Det har jeg også undret meg over, når vi ser tilbake på mer enn 50 års religionsrasisme, herrefolkatferd og dominanskriminalitet som følger med i den kulturelle bagasjen til de fremmede som har trengt seg inn i landet mitt i over 50 år.

Nettopp det å definere meninger og ytringer fra motsatt politisk flanke som hat, rasisme og desslike, er gjengs argumentasjonsteknikk for kommunister og de med tro på koranen. 

Dette gjelder helt fra de koranvers Muhammed fant opp etter utflyttingen fra Mekka i 622 (og dertil hørende sunna), og det gjelder for kommunister minst siden den russiske revolusjon. Når man ikke besitter saklige sannferdige argumenter selv, og ikke ønsker å innrette seg etter den etikk som ligger til grunn for verdens mest vellykkede sivilisasjon, da gjenstår bare løgnen og volden i varierte former. 

Lük hevder at «det SIAN gjør er ikke dialog». Hun har rett i at vi benytter flere lovlige ytringsformer enn bare dialog. Hun deltok selv i et dialogmøte med oss, der hennes egne lærde dokumenterte sin løgnaktighet. Kanskje er det derfor hun ikke ønsker å slippe oss til i offentligheten. 

Meningsytringen hennes er relatert til Elvefestivalen, der vi var påmeldt nettopp for å drive dialog. Konteksten passer dermed svært dårlig for den demonisering Lük bedriver. Hun angriper først og fremst dialog som politisk verktøy, ikke SIAN.  

Partiet Sentrum vil ifølge Lük innføre bøter for hets og trakassering. Norges lover har allerede straffebud mot slikt. Det er ikke tilstrekkelig for Lük. Vil hun ha shariabaserte definisjoner på «trakassering», dvs enhver ytring som påvirker muslimers følelsesliv negativt? Etter norsk etikk er Lük og alt hun står for å definere som ekstremt, jamfør Lars Gules definisjoner i «Ekstremismens Kjennetegn». Etter Lük sin etikk er SIAN sin menneskerettighetsaktivisme ekstrem og kriminell. Det er derfor Lük ikke passer i vårt land. 

Vi gleder oss til å møte Lük og hennes likesinnede på Elvefestivalen, og forklare hvorfor de må relokaliseres til opprinnelsesland.