Trump fremstår som autentisk, og det gjør ham farlig

Mange lurer på hva det er med Trump og hvordan en mann som ham kan vinne et presidentvalg. Som kommunikasjonsforsker og som gestaltterapeut har jeg også lurt på det. Så tror jeg heller ikke det finnes ett svar på dette spørsmålet, men ett av svarene tror jeg vi kan finne i begrepet om autentisitet. 

Trump fremstår som ekte og autentisk. Det han sier, fremstår ikke som innøvde replikker med velpolerte budskap, men som spontane uttrykk.

Spontanitet kan virke mer oppriktig, og derfor også mer tillitsvekkende, enn gjennomtenkte og finslipte resonnementer og argumenter. 

Den amerikanske presidenten ser ut til å være tro mot sitt sanne jeg, er kanskje seg selv fullt og helt. Jeg lurer sjelden på hva han mener, og jeg lurer heller ikke på om han virkelig mener det han sier, selv om han stadig ombestemmer seg eller motsier seg selv. Det er fordi det er stor grad av samsvar mellom det han sier med ordene sine og det han sier med sitt kroppsspråk. Han synes ikke å pakke inn sine meninger, følelser eller ståsteder. I all sin uforutsigbarhet fremstår Trump som transparent.

Trump ser ut til å vise frem hvem han er, og mange vil kanskje tenke at han er modig som gjør det. 

Jeg vet ikke om noen andre politikere som så tydelig viser sine følelser. Ingen kan se så furten ut som Trump når han er misfornøyd, og aldri før har vi vel sett en president som er så glad at han tar noen dansetrinn når han vinner presidentvalget. Det kan gjøre ham troverdig.

Vi tror han mener det han sier. Han er til stede, handler her og nå, og ofte gjør han det motsatte av det som forventes av en president. 

God folkeskikk og sannhet virker presidenten mindre opptatt av. I sin opptreden har han ofte vist manglende respekt, høflighet og hensyn overfor andre mennesker. Ved flere anledninger har han forsøkt å fornærme sine motstandere ved å omtale dem som psykisk svekket eller tilbakestående. Ved å bruke disse ordene som skjellsord forteller Trump oss noe om hvordan han ser på folk med en psykiske utfordringer eller utviklingshemminger: Det er ikke bra å være som dem.

Presidenten benekter også transpersoners eksistens. Dette til tross for at det finnes sterke vitenskapelig belegg for at transpersoner eksisterer og at kjønnsinkongruens er et reelt fenomen. Å fornekte noens eksistens er en form for umenneskeliggjøring som kan ramme menneskers selvfølelse hardt, for når noen blir umenneskeliggjort, blir de ofte sett på som mindre enn et menneske, som et dyr eller en gjenstand, og ikke som en person med menneskerettigheter og verdighet. 

I all sin tilsynelatende autentisitet er Trump farlig fordi han ikke forstår eller vil forstå hvor hans rett til å være seg selv slutter, og hvor hans forpliktelse overfor andre mennesker begynner.

Presidenten synes å mangle en etisk standard i sitt presidentvirke og i sin omgang med andre mennesker. Vi har også hørt ham bruke umenneskeliggjørende uttrykk for å sverte sine motstandere. Ett eksempel er da han omtalte Nancy Pelosi for et veggdyr, et blodsugende insekt. 

Begrepene om normativ og deskriptiv autentisitet kan være nyttige for å forstå Trumps popularitet. Det deskriptive handler om virkeligheten og slik vi beskriver den uten å vurdere om den er riktig eller gal. Det normative er det vi forholder oss til gjennom moral og etikk. Normativ autentisitet handler om hvordan vi mener en autentisk person bør være ut fra en etisk standard, mens deskriptiv autentisitet er et begrep som bare beskriver noen slik de er. 

Trump fremstår ikke som autentisk i normativ forstand, for jeg får ikke inntrykk av at han har en integrert etisk standard for det han gjør. Sannhet og høflighet synes for eksempel ikke å være viktig for ham. 

Trump er autentisk i en deskriptiv forstand. Velgerne får det de ser. Han synes være seg selv, og å snakke helt ufiltrert. Hans tilhørere kan få inntrykk av at han sier akkurat hva han tenker og føler, uten å legge bånd på seg. Men så kan vi ikke vite sikkert om han egentlig er autentisk, kanskje bare later han som, og kanskje er hans replikker både innøvde og kalkulerte. Vi vet heller ikke om han selv tror på alt han selv sier, som for eksempel da han under valgkampen sa at Gud hadde spart livet hans for å redde Amerika. Kanskje er det et selvbedrag.

Uansett, kombinasjonen av Trumps tilsynelatende autentisitet og mangel på en etisk standard gjør ham farlig. Autentisiteten kan virke tillitsvekkende, for i dag er det ofte uklart hva som er ekte og hva som er et resultat av personlig merkevarebygging. Autentisitet er med andre ord svært verdifullt.