Fine ord trenger levende eksempler

Cecilie Lilaas Skari, politimesteren i Øst Politidistrikt skriver i Aftenposten, 09.08.2025 om ungdomskriminalitet. Hun skriver sterkt om utenforskap, fattigdom, vold og psykiske
lidelser. Alt dette er sant. Likevel opplever jeg teksten som abstrakt, nesten som et
valgkampprogram.

Skari gir oss ingen konkrete eksempler på tiltak som faktisk virker. I min karriere som filmskaper og professor har jeg lenge rettet arbeidet mitt mot integrering, inkludering, marginaliserte stemmer og utenforskap. Jeg har snakket med utallige eksperter og ulike grupper. Men blant alle tiltak jeg har møtt på, er det ett som virkelig har skilt seg ut. La meg fortelle om det.

For tre år siden fikk jeg en julegave av min sønn: en kunstkasse med tolv flasker eplejuice,
hver med etiketter designet av kjente kunstnere – blant annet dronning Sonja. Den første
dråpen jeg smakte ble også mitt første møte med Lif Laga.

På Stovner har ungdommer skapt en eplehage rett ved skolen. Her lærer de å dyrke trær, høste frukt, presse juice og selge den videre. Men Lif Laga er mer enn epler. Det er et fellesskap – et trygt rom der ungdom kan dele erfaringer om skole, hjem og gjengpress. En miljøarbeider fra kommunen følger dem tett, og ansvaret for hagen gir en ramme der tilhørighet og forpliktelse vokser frem.

Enkel filosofi

Prosjektets filosofi er enkel, men sterk: ungdommene skal kjenne at deres innsats teller. De får leder- og økologikurs, drar på fjellet for å diskutere flat struktur i organisasjoner, og om sommeren får de lønn for å høste og selge epler fra nærområdet. Slik lærer de i praksis at arbeid, ansvar og fellesskap gir mening.

Lif Laga har også plantet 500 epletrær i Ullersmo fengsel. Bak murene, på steder som ellers bare var grå betong, fikk både ansatte og innsatte oppleve natur, bier og sommerfugler.

Ungdommene ga av sin ferie for å bringe noe menneskelig inn til mennesker som ofte er
glemt.

Ungdommene ga av sin ferie for å bringe noe menneskelig inn til mennesker som ofte er
glemt. De fortalte meg at dette ga dem en dypere forståelse av konsekvenser, valg og ansvar – og hvor tynn linjen kan være mellom frihet og fengsel.

En av ungdommene sa til meg:
«Jeg skjønte at jeg hadde ledet gjengvold da jeg var yngre. Jeg hadde påvirkningskraft. Men da jeg forsto at jeg måtte slutte, innså jeg at jeg ikke kunne stoppe de andre jeg hadde trukket inn. Da skjønte jeg: Hvis jeg ikke bruker kraften jeg har fått her, blir jeg medskyldig i alt de gjør.»

Dette er integrering i praksis. Ikke teori, ikke paroler – men levende erfaring. Integrering
begynner med selvverdi: å bli sett, hørt og erfare at din innsats teller. Lif Laga viser at
integrering ikke handler om å blande alle i samme gryte, men å skape rom der hver enkelt kan vokse, som et epletre i en felles hage.

Bak prosjektet står Åsmund Gylder, som selv vokste opp på Stovner. I stedet for å forlate
bydelen, utviklet han en filosofi bygget på tre prinsipper: flat struktur, ansvarliggjøring av
unge, og rask kontakt med institusjonene som betyr mest for dem – skole, barnevern,
helsetjenester og fritidstilbud.

Kommunen satse på initiativer som allerede virker

Skal slike prosjekter blomstre, må kommunen satse på initiativer som allerede virker.
Spørsmålet er: hvem satser på forebyggende arbeid mot ungdomskriminalitet i dag? I Oslo? I Sør-Norge, hvor rapporter igjen og igjen viser at dårlige levekår for innvandrere bidrar til økt ungdomskriminalitet?

I valgkampen hører vi mange partier snakke om visjoner og budsjetter. Men spørsmålene jeg savner er:
• Kan flere bydeler i Oslo og nabokommuner bruke Lif Laga som modell og starte
søskenprosjekter?
• Hvordan vil politikerne satse på tiltak som faktisk virker, i stedet for å øke bevilgningene til politi når skaden allerede har skjedd?
• Hvorfor kuttes midlene til prosjekter som samarbeider tett med skoler, barnevern og tilbyr ungdom rask psykisk helsehjelp?

Når kommunen nesten bare ser ungdomskriminalitet som en politisak, kommer vi ikke videre. Valgdagen nærmer seg. Jeg ønsker mindre snakk om abstrakte visjoner – og mer om hvordan vi kan sikre fremtiden til prosjekter som Lif Laga.

Jeg vil høre Oslos ordfører og rikspolitikere fortelle hva de faktisk vil gjøre i praksis, og gi konkrete løfter om flere forebyggende tiltak som dette.