Presteregimet i Teheran vakler – snapback-prosessen er i gang

I et ressursrikt land opplever vanlige iranere mangel på vann og strøm. Frykten for nye opprør, som i 2022, driver presteregimet til å øke antall henrettelser og bruken av tortur.
Foto: The Australian
Presteregimet i Teheran har nå én måned på seg til å møte det internasjonale samfunnets krav. Hvis de ikke gjør det, vil alle FN-sanksjoner som ble opphevet etter atomavtalen fra 2015, automatisk gjeninnføres.
Beroz Omid og Milica Javdan

Snapback-prosessen mot Irans presteregime er allerede utløst (1). Presteregimet i Teheran har nå én måned på seg til å møte det internasjonale samfunnets krav. Hvis de ikke gjør det, vil alle FN-sanksjoner som ble opphevet etter atomavtalen fra 2015, automatisk gjeninnføres. For presteregimet kan dette bli et økonomisk kvelertak – og et mulig vendepunkt. Flere eksperter advarer mot faren for en ny krig.

Regional innflytelse i oppløsning

Teherans regionale grep er allerede svekket. Assad i Syria er borte, Hizbollah er kraftig redusert, Houthiene i Jemen er under angrep, og de iransk-støttede militsene i Irak presses tilbake. Dermed smuldrer den regionale innflytelsen som lenge har vært avgjørende for regimet (2).

Krise på hjemmebane

På hjemmebane er situasjonen enda mørkere. Økonomien ligger i ruiner, miljøet er ødelagt og menneskerettighetene trampes daglig ned. I et ressursrikt land opplever vanlige iranere mangel på vann og strøm. Frykten for nye opprør, som i 2022, driver presteregimet til å øke antall henrettelser og bruken av tortur. FN har dokumentert en dobling av henrettelser i år (3), mange av dem politiske fanger. Amnesty anklager regimet for å bruke dødsstraff som et redskap for å spre frykt.

En tredje løsning

Men løsningen er verken krig eller nye forhandlinger. Over 40 års dialog med presteregimet har vist seg nytteløs. Krig er heller ikke løsningen og fører sjelden til demokrati, men til kaos og lidelser. Det finnes en tredje vei: demokratisk endring ved å støtte motstandsbevegelsen NCRI, som organiserer nettverk av motstandsenheter (Resistance Units) over hele landet. Til tross for arrestasjoner og henrettelser vokser bevegelsen – ledet av kvinner, med Maryam Rajavi som president. Hun har støtte fra tusenvis av parlamentarikere verden over – også et flertall på Stortinget (4).

NCRI har betalt en høy pris: over 100 000 medlemmer og sympatisører er henrettet. Likevel fortsetter de kampen for frihet og demokrati. Den 6. september samles titusenvis i Brussel for å støtte NCRIs «tredje løsning» – et demokratisk alternativ til presteregimet.

Norge må velge side

Med snapback-mekanismen i spill og en voksende demokratisk motstandsbevegelse kan balansen tippe. Norge bør stå på riktig side av historien – sammen med det iranske folkets kamp for et fritt Iran, og for å hindre en ny krig i regionen.

  1. https://apnews.com/article/iran-sanctions-snapback-nuclear-e3-explainer-49a5ccebaeeecc3578f3d19db318a42c 
  2. https://www.abcnyheter.no/stemmer/vi-er-vitne-til-en-ny-politisk-epoke-i-iran/686294  

 

  1. https://www.abcnyheter.no/nyheter/fn-bekymret-over-dobling-av-antall-henrettelser-i-iran/1151313 
  2. https://www.ncr-iran.org/en/global-support-statements/norwegian-parliament-majority-joins-global-campaign-in-support-of-maryam-rajavis-ten-point-plan/