Foto: Pixabay
Arina Aamir og Stefan Heggelund fra Høyre ønsker å øke inntektskravet i familieinnvandringssaker. De hevder at en innstramming vil fremme integrering og motvirke tvangsekteskap. Jussbuss mener dette bildet er forenklet, og at en økning av kravet kan virke integreringshemmende.
Det er ikke uvanlig at Jussbuss møter mennesker som avbryter introduksjonsprogrammet eller utdanning for å oppfylle inntektskravet. Mange opplever også alvorlige belastninger når de ikke får gjenforenes med familien sin: depresjon, isolasjon og problemer med å stå i jobb. Dette gjør det enda vanskeligere å få høy nok inntekt.
Forenklede løsninger funker ikke alltid
Ansvaret for integreringen kan ikke hvile på utlendingens skuldre alene. Inntektskravet skal sikre at utlendingen kan forsørge seg og sine. Andre integreringstiltak må supplere dette: språkundervisning, karriereveiledning og tilgang på fritidsaktiviteter. En forhøyning av inntektskravet er en forenklet løsning på et langt mer komplekst problem.
Inntektskravet er allerede strengt. For å oppfylle inntektskravet må man tjene opp sin inntekt gjennom lønnet arbeid, og offentlige ytelser som sosialstønad faller utenfor. Dette gir utlendingen i Norge et insentiv til å være i jobbmarkedet, som er økonomisk gunstig for samfunnet og som bidrar til en bærekraftig innvandringspolitikk.
Forslagsstillerne vil nå øke inntektskravet til opp imot 600.000 kr. Satt i perspektiv viser tall fra SSB at medianborgeren tjener rundt 640.000 kroner i året. Rundt halvparten av Norges arbeidende befolkning ville altså ikke oppfylt det foreslåtte inntektskravet.
Inntektskrav reduserer ikke tvangsekteskap
Forslagsstillerne hevder videre at en heving av inntektskravet er nødvendig for å motvirke tvangsekteskap. Det er imidlertid svært vanskelig å dokumentere at inntektskravet fungerer som et forebyggende tiltak, og det er heller ingen grunn til å tro at en ytterligere økning vil redusere antall tvangsekteskap.
Andre tiltak har vist seg langt mer effektive. Det gjøres grundige intervjuer av både søker og familiemedlemmet i Norge med sikte på å avdekke tvang. Hvis utlendingsmyndighetene er usikre på om ekteskapet er frivillig, vil de etterspørre en rekke dokumenter som skal belyse ektefellenes liv sammen. Herunder bilder, gjengivelse av ektefellenes felles historie, og personlige referanser. Disse metodene rammer de utsatte gruppene direkte, uten å påføre lovlydige familier urimelige økonomiske hindringer.
Aamir og Heggelund sitt forslag om forhøyet inntektskrav slår skjevt ut. Hvis man ønsker å fremme integrering og forhindre tvangsekteskap, må man satse på målrettede tiltak med en dokumentert effekt – ikke stille overflødige økonomiske krav som splitter familier.
