Foto: Skjermbilde tatt av forfatteren fra et innlegg hos @rasisme.i.norge
Hypernasjonalistiske partier som Norgesdemokratene (ND) må granskes og motta kritikk – spesielt når de inspireres av reaksjonære regimer som Trump.Det er ikke et parti som selv skal definere hva de er; politikken deres vurderes etter hvordan den rammer vanlige borgere og marginaliserte grupper.
Når man avviser kunnskap, forskning og historiske mønstre, og erstatter dem med høyrevridde konspirasjonsteorier om “folkeutbytte,” som ND selv arrangerer konferanser om, ender man opp med en politisk analfabetisme som forgifter offentligheten. Det er denne toksiske logikken ND opererer under. Nestleder Reinert Skadsem påstår at partiet ikke tilhører noen ideologi, men til og med i Store norske leksikon beskrives de som “godt ut på høyresiden.”
ND hører hjemme på ytterste høyre
Nazistene stod for nasjonalisme, hierarki, autoritærisme, antikommunisme, kapitalisme og et samfunn delt i klasser. På toppen av det hele kom en voldelig deportasjonspolitikk basert på nativisme—“Tyskland for arierne.” Dette var et ultrakonservativt prosjekt; fasisme bygd på en kunstig overlegenhet som plasserte alle ikke-hvite og “ikke-tyske” som mindreverdige. Ifølge Britannica er kombinasjonen av ekstrem nasjonalisme, autoritærisme og rasisme kjennetegn på ytre høyre og fasisme. Man trenger ikke mer for å vite hvor ND hører hjemme.
ND har gjort det klart i sin visjon at kun “den opprinnelige befolkningen” kan anses som “norske.” Dette speiler nazistenes kategorisering av uønskede grupper i Tyskland—svarte, jøder, romfolk, kommunister, sosialister, skeive—et samfunn bygd på et voldelig hierarki. På samme måte som Tyskland skulle “renses” for disse gruppene basert på fremmedfrykt, er NDs svar “remigrasjon,” med støtte fra politikere som Tysklands Lena Kotré, som har nynazistiske koblinger.
Norskhet er sosial definisjon
Men “norskhet” er ikke noe naturlig gitt; det er en sosial konstrukt som opprettholdes av sosiale konvensjoner. Nordmenns bakgrunn er flettet sammen fra samer, hanseatere, dansker, svensker, tyskere, kvener, romfolk, polakkere, pakistanere, syrere og mange flere. Steder som Bergen viser hvordan handel og migrasjon alltid har formet Norge. En politikk som forsøker å bygge en homogen “norskhet” er dermed ikke bare historieløs; den er en fortsettelse av en gammel høyreekstrem illusjon: hvithet som standard.
Så til Skadsems forsøk på historieskriving. Å påstå at nazistene var sosialister er et skolebokeksempel på propaganda. Nazistene definerte seg først og fremst gjennom antikommunisme og antisosialisme: disse var hovedfiendene i et samfunn der likestilling ble slått hardt ned på. Dette er basic kunnskap. Marxister og sosialister var blant de første som ble fengslet og drept i konsentrasjonsleirene. “
Hvem skal egentlig definere hva “norsk” betyr i et demokrati? Nestlederen Reinert med tysk slektsnavn? Er det ikke samene, det eneste urfolket, som skal bestemme? Ironien er åpenbar.
Tall misbrukes
NDs retorikk avslører dessuten hvor skjør analysen deres er. Skadsem trekker frem den gamle myten om “100 millioner drept av kommunisme”—en påstand som for lengst er tilbakevist som svært overdrevet og propagandistisk. Samtidig ignorerer han de hundrevis av millioner som ble drept under europeisk kolonialisme, slavehandel og folkemord—grunnlaget for kapitalismen. Tallene brukes som politisk våpen, ikke historisk sannhet.
Når ND skylder dårlig fødselsrate på innvandrere, følger de en kjent fascistisk logikk: samfunnsproblemer forklares gjennom syndebukker. Det er et mindreverdig-kompleks pakket inn som politikk.
Dette er hvorfor ND er farlig: de er ikke bare “kritiske stemmer” mot såkalt multikulturell politikk i Norge. De står i en lang tradisjon der konspirasjoner, vrangforestillinger og rasemessige hierarkier brukes for å rettferdiggjøre systematisk ekskludering og normalisert vold mot minoriteter. Når slike ideer forsøker å legitimere seg i offentligheten, flyttes grensen for hva som er akseptabelt stadig nærmere ekstremisme.
Remigrasjon er farlig illusjon
Problemet med NDs hypernasjonalistiske visjon om “remigrasjon” er ikke bare frykten den bygger på, men også anakronismen i forestillingen om Norge som en isolert bastion, løsrevet fra en verden vi uansett er vevd inn i.
At nestleder Reinert Skadsem møter kritikk med å avvise fakta som “løgn” og gå i defensivmodus, svekker partiets troverdighet ytterligere. Hans historikk, inkludert anmeldelse for vold mot kvinner, illustrerer også hvordan kvinnefiendtlige holdninger og autoritær atferd eksisterer side om side med partiets retorikk. Å fornekte realiteten endrer ikke den; det avslører bare hvor skjør analysen deres er.
Og det er kjernen: ND selger ikke politikk, de selger en illusjon av nasjonal renhet som aldri har eksistert — og som historien viser kan koste oss dyrt dersom vi lar illusjonen bli virkelighet.
