Foto: Wikipedia
I dagens Syria, under ledelsen av Ahmed al-Shar’a, har løfter om endring raskt forsvunnet bak et velkjent mønster: vilkårlige arrestasjoner, fravær av rettssikkerhet og et klima der frykt er blitt et styringsverktøy.
Saken til den syriske journalisten og analytikeren Laith al-Zoubi illustrerer dette utviklingsbildet tydelig. Ifølge hans egen beretning ble hjemmet hans i Damaskus stormet av en sikkerhetsstyrke i september 2025. Han skal ha blitt arrestert uten rettslig grunnlag, utsatt for fysisk og psykisk mishandling og senere truet på nytt dersom han våget å kritisere myndighetene. Selv etter løslatelsen mottok han bilder av sin egen tortur – en klar påminnelse om at stillhet er den eneste «garantien» for å overleve.
Det som gjør saken alvorlig, er ikke bare volden i seg selv, men normaliteten rundt den. I et land uten fungerende rettsstat har sikkerhetsapparatet utviklet seg til et system som opererer uten innsyn, ansvar eller grenser. Kritikk tolkes som fiendtlighet, og journalistikk som en risiko.
For syrere flest er dette ikke lenger sjokkerende – og nettopp det er den største advarselen. At overgrep ikke utløser undersøkelser, men stillhet, sier mer om tilstanden i landet enn noen offisiell uttalelse.
Historien til al-Zoubi er derfor ikke en enkelthendelse. Den peker på et grunnleggende problem:
Syria forblir et sted der borgerne mangler trygghet, der staten ikke beskytter, og der ytringsfrihet fortsatt er en farlig luksus.
Skal landet noen gang bevege seg mot et reelt politisk skifte, må maktutøvelse under Ahmed al-Shar’a bli gjenstand for kontroll – og retten til å snakke høyt må slutte å være en forbrytelse.
