Kvinner, lov og motstand: Nye muligheter i Pakistan

Midt i det juridiske kaoset i Pakistan har det kommet et glimt av håp for mange kvinner. Nasjonalforsamlingen har i år vedtatt Domestic Violence (Prevention and Protection) Bill, som utvider definisjonen av vold til å inkludere emosjonell, psykologisk, seksuell og økonomisk mishandling. Beskyttelsen gjelder ikke bare kvinner, men også transpersoner, barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Etter å ha blitt vedtatt i Nasjonalforsamlingen, er loven nå godkjent av Senatet og trer dermed i kraft. Loven åpner for fengselsstraff på opptil tre år for trusler om skilsmisse eller for å inngå et nytt ekteskap uten samtykke.

Vold handler om mer enn partnere

Vold uttrykkes annerledes i kollektivistiske kulturer, der hovedfokuset – i motsetning til vestlige kulturer – ikke bare er partnervold. Den kan omfatte vold fra personer man har et familieforhold til, inkludert foreldre og andre familiemedlemmer. Dette gjør loven viktig, da den utfordrer den tradisjonelle forståelsen av vold i nære relasjoner. Vold rammer kvinner uavhengig av klassebakgrunn. Det ser vi gjennom æresrelatert vold som både Qandeel Baloch og Sana Yousuf ble utsatt for.

Dommer Ayesha Malik ved Pakistans høyesterett har tolket begrepet «grusomhet» (cruelty) i ekteskap bredere enn fysisk vold. Psykisk og emosjonell mishandling, eller fiendtlige hjemmemiljøer, kan nå være grunnlag for oppløsning av ekteskap. Loven styrker også kvinners rett til å forlate et ekteskap dersom mannen inngår et nytt ekteskap uten første konas samtykke.

Et eksempel på dette er saken fra Peshawar, der en kvinne som flyttet inn hos ektemannen i 2016 ble utsatt for verbal og emosjonell mishandling fra ham og hans familie. Senere tok mannen seg en ny kone, noe kvinnen mente var ulovlig uten hennes samtykke. Hun krevde oppløsning av ekteskapet i stedet for khula, en skilsmisseprosess initiert av kvinnen.

Ekteskapskontrakten svikter kvinner

Dommen gir håp for kvinner som ønsker å forlate dårlige ekteskap uten å måtte gi fra seg økonomiske rettigheter. I Pakistan og India blir kvinner ofte tvunget til å gå gjennom khula, selv når det burde være tilstrekkelig grunnlag for juridisk oppløsning. Dette skyldes manglende kunnskap om rettigheter og at ekteskapskontrakter (nikahnama) ofte ikke inneholder tydelige klausuler som beskytter kvinner.

Det anses som tabubelagt å forhandle om egne rettigheter før ekteskap, men kampanjer som Bol Utho arbeider for å redusere stigma. Konsekvensene av en feil utfylt nikahnama kan være alvorlige: kvinner kan miste arverett, medgift, eiendomsrett og barneomsorg, i et land som rangeres som et av de verste stedene å være kvinne.

Kvinner i krysspress: religion og rettigheter

Pakistans rettssystem kombinerer sekulær og islamsk lov, noe som skaper spenninger mellom guddommelige påbud og sekulær autoritet, tradisjon og modernitet, samt islamsk rettsvitenskap og konstitusjonalisme. Dette gir både utfordringer og muligheter for rettferdighet.

Advokater som avdøde Asma Jahangir og hennes søster Hina Jilani grunnla den første juridiske enheten som tilbød gratis rettshjelp til fattige og sårbare, med særlig fokus på familierett og konstitusjonell rett. De har vært kritiske til Hudood-forordningene og blasfemilovene, og mange aktivister kjemper for et sekulært demokrati som beskytter religion uten å la religion styre lovverket.

Minoritetskvinner rammes dobbelt

Minoritetskvinner rammes dobbelt, både som kvinner og som medlemmer av marginaliserte grupper. For å styrke deres rettigheter har Pakistans parlament vedtatt National Commission for Minority Rights Bill 2025, i tråd med en høyesterettskjennelse fra 2014, men vedtaket møtte sterk politisk motstand. Fauzia Rafiques bok Keeru gir et realistisk innblikk i utfordringene for religiøse minoriteter, mens Mary Roys kamp i India for rettferdig arv illustrerer lignende undertrykkende systemer.

Kulturelle fremstillinger som Bollywood-filmen Haq (2025) viser hvordan muslimske kvinner i Sør-Asia fortsatt lever i krysspress mellom personlig tro, religiøse regler og sekulære rettigheter. Patriarkalske holdninger påvirker både sekulære og religiøse prosesser, noe Noor Mukadam-saken tydelig demonstrerte, og understreker fortsatt den strukturelle urettferdigheten kvinner møter i regionen.

Diaspora, interreligiøse ekteskap og juridisk forståelse

Som journalist i sister-hood.com møtte jeg kvinner i diaspora og transnasjonale kvinner som ble undertrykt av ulike tolkninger av familierett og religiøse praksiser på tvers av nasjoner. Et møte med den kvinnelige imamen Sherin Khankan i Danmark utfordret også mine egne forestillinger om feministiske tolkninger av religion. Shirin Ebadi, første muslimske kvinne som mottok Nobels fredspris, viser hvordan patriarkalske tolkninger av islamsk rett kan utfordres, også i Iran. Rafia Zakarias bok The Upstairs Wife gir et bilde av lignende problemstillinger i Pakistan, der mange kvinner tilbringer år i rettssystemet med menn som har juridisk overtak fordi kontrakter hindrer dem i å bryte ut av skadelige ekteskap.

Mine begrenset erfaringer fra Norge viser også at både barn av innvandrere og foreldregenerasjonen ofte har manglende kunnskap om norske og islamske ekteskapslover. Dette gjør dialogen mellom generasjonene vanskelig. Mange opplever også kontroll og press knyttet til hvordan ekteskapskontrakten skal utformes. For interreligiøse ekteskap blir utfordringene enda større, spesielt når islamofobiske narrativer om muslimske ekteskap møter strenge religiøse tolkninger av hvem som kan gifte seg med hvem, og på hvilken måte.

Kjønnsbevisst rettspraksis

Dommen i Pakistan er en påminnelse om at kvinner og familier må være bevisste på hvilke betingelser som står i ekteskapskontraktene, slik at kvinner får reell juridisk beskyttelse. Den viser også viktigheten av kjønnsbevisst rettspraksis, der domstolene vurderer ekteskap i sin fulle kontekst og utfordrer etablerte forståelser av vold og mishandling.