Foto: Privat
I Utrop nummer 46/2025 kunne rådgiver Philip Rynning Coker hos Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) fortelle at rapporten En rettsstat for alle – 25 år etter viser at bruken av tolk i domstolene er for dårlig, og at adgangen til kvalifiserte tolker må bli bedre og enklere.
– Her mener vi at staten bør bevilge mer penger til tolketjenesten, og se det som et ressursspørsmål, uttaler OMOD-rådgiveren til Utrop.
Mindre, ikke mer penger
Det møter liten forståelse hos Justis- og beredskapsdepartementet og statssekretær Gunn Karin Gjul. I samme artikkel i Utrop viser hun kun til prinsippet om ”likhet for loven”, at det skal komme nye retningslinjer for tolkebruk i rettssalen, og at det ikke finnes tolkeutdanning for alle språk. Ingenting om ressursbruk, ingenting om domstolenes problemer med å skaffe tolk, ingenting om tolkenes rammevilkår.
Det er kanskje ikke så rart at Gjul ikke vil snakke om tolkenes rammevilkår. I neste års statsbudsjett har nemlig Arbeiderpartiet, Gjuls eget parti, redusert tolkenes honorar i retten med nesten 20 prosent – et kutt som Gjuls departementet i tillegg har foreslått å gjøre permanent gjennom en endring i salærforskriften.
Vanskelig å få tak i kvalifiserte tolker
Sett i lys av funnene i OMOD-rapporten, samt justissektorens samlede bekymring for tilgangen på tolker og motstand mot forslaget om kutt i tolkenes honorar, blir statssekretærens henvisning til ”likhet for loven” og ”likebehandling” bare tomme ord. Domstolene sliter allerede med å sikre minoritetsspråklige likhet for loven, fordi det er vanskelig å få tak i kvalifiserte tolker slik nasjonal lovgivning og europeiske konvensjoner pålegger.
Likevel vil regjeringen altså kutte i tolkenes honorar, noe som alle er enige om vil gjøre det enda vanskeligere å få tak i kvalifiserte tolker. Alle unntatt Justis- og beredskapsdepartementet, som uten noe som helst kunnskapsgrunnlag har synset seg frem til en oppfattelse av at oppdrag i domstolene fortsatt vil være attraktive for tolker selv om honoraret kuttes. De er beviselig feil.
Skade Norge som rettsstat
Kuttet i tolkenes honorar vil forsterke justissektorens eksisterende problemer med å få tak i godt kvalifiserte tolker, noe sektoren selv med all tydelighet har påpekt i flere høringsrunder. Resultatet er høyere kostnader for samfunnet både ved utsettelser og forlengelser av rettsmøter og -forhandlinger, og ved nye runder i retten grunnet feil avgjørelser.
Honorarkuttet vil kunne skade Norge som rettsstat, ved å utgjøre en fare for rettssikkerheten for minoritetsspråklige og hindre Norge i å oppfylle våre forpliktelser i henhold til både nasjonale lover og europeiske konvensjoner.
Fare for den demokratiske beredskapen
Mangel på tolker vil også utgjøre en fare for den demokratiske beredskapen, hvor det ved akutte kriser vil være behov for bruk av kvalifiserte tolker for å informere hele befolkningen – slik det for eksempel var under koronapandemien.
Kuttet i tolkenes honorar er dermed det stikk motsatte av en satsing på rettssikkerhet og beredskap, som regjeringen påstår at de gjør. Med andre ord må regjeringen og departementet stoppe og reversere den raseringen av tolkenes rammevilkår og minoritetsspråkliges rettssikkerhet som de nå legger opp til.
