LO erkjenner stillhet – men når brytes barrierene i arbeidslivet?

I et innlegg i Dagsavisen erkjenner LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen at fagbevegelsen har vært for stille i møte med rasisme og diskriminering. Det er en viktig erkjennelse. Spørsmålet er hvilke strukturelle konsekvenser denne innsikten faktisk får.

Debatten handler ikke om verdier på papiret, men om hvordan fagbevegelsen – med LO i spissen – bruker sin maktposisjon til å påvirke arbeidsgivere og politiske myndigheter, slik at arbeidslivet reelt blir tilgjengelig for alle. Fagbevegelsens rolle er ikke å drive rekruttering, men å være en tydelig premissgiver for hvordan arbeidsmarkedet organiseres, reguleres og praktiseres.

Handlingsprogram er for generell

LOs handlingsprogram slår fast at diskriminering skal motarbeides, og at mangfold er en verdi. Samtidig er formuleringene generelle. Programmet gir få svar på hvordan strukturelle barrierer i rekruttering og videre utviklingsmuligheter i arbeidslivet skal brytes, eller hvordan fagbevegelsen konkret vil bruke sin innflytelse til å stille tydelige krav til arbeidsgivere og myndigheter om likeverdig tilgang til arbeid.

Forskning og praksiserfaring viser at rekrutteringsprosesser ofte preges av uformelle mekanismer knyttet til navn, nettverk og kulturell gjenkjennelse. Disse barrierene har vært kjent i flere tiår, men reproduseres likevel over tid. Utfordringer som rammet nyutdannede akademikere for over tjue år siden, rapporteres i dag av en ny generasjon. Dette reiser et grunnleggende spørsmål om hvorfor arbeidsmarkedet fortsatt ikke belønner kompetanse likt.

Sortering fortsetter

Samtidig er arbeidslivet i rask endring gjennom digitalisering og standardisering. I stadig flere sektorer tas automatiserte systemer og algoritmer i bruk i rekruttering. Slike systemer bygger ofte på historiske data som i stor grad speiler eksisterende maktstrukturer. Risikoen er at dette ikke reduserer diskriminering, men bidrar til en mer usynlig og teknologisk forsterket sortering. Nettopp derfor er fagbevegelsens rolle avgjørende – ikke som operativ aktør i ansettelser, men som maktutøver og premissleverandør i møte med arbeidsgivere, teknologileverandører og politiske myndigheter.

For at fagbevegelsen skal kunne fylle denne rollen, forutsetter det kunnskap om hvordan barrierer faktisk virker i praksis. Når erfaringene til dem som rammes av diskriminering i liten grad er representert der beslutninger tas, svekkes både analysene og tiltakene. Mangfold i ledelse og i forhandlings- og beslutningsrom er derfor ikke et symbolsk spørsmål, men et strukturelt vilkår for treffsikker politikk.

Stillhet er farlig

I en tid der mangfold og integrering ofte brukes som politiske markører for å skape splittelse, blir fagbevegelsens rolle som samlende kraft særlig viktig. Synlighet og tydelighet i kampen for like muligheter bidrar til å flytte debatten bort fra identitet og over på struktur, kompetanse og rettferdighet. Stillhet gjør det motsatte.

Historisk har LO og forbundene vært avgjørende i kampen mot fattigdom og sosial ulikhet

Kritikken rettes mot fagbevegelsen nettopp fordi den har makt. Historisk har LO og forbundene vært avgjørende i kampen mot fattigdom og sosial ulikhet. Den samme påvirkningskraften kan fortsatt brukes til å presse fram et arbeidsliv der tilgangen avgjøres av hva mennesker kan bidra med – ikke hvem de er, eller hva de heter.

Spørsmålet er derfor ikke om verdiene er riktige, men når arbeidsmarkedet faktisk blir like tilgjengelig for alle.