Er det mulig å være litt mindre «norsk»?

Politikere bør slutte å bøye seg i støvet for titler og reflektere over om monarkiet representerer Norge i dag, skriver kommentatorforfatteren
Foto: skjermdump fra Facebook
Det er ingenting norsk ved monarkiet. Og det bør flerkulturelle politikere være de første til å forstå

– Vi er alle veldig glad i Kongefamilien vår. Den alvorlige nyheten om Kronprinsessen går rett inn i hjerterota.

Det sier stortingspresident og rojalist Masud Gharahkani (Ap) på Facebook da nyheten kom om at Mette-Marits lungesykdom er alvorlig forverret.

Og hva er så problemet med det? Selvsagt ikke at noen viser omsorg for en alvorlig syk kvinne og ønsker god bedring. 

Men derimot at det stiller seg inn i rekken av retorikk og symbolbruk fra Gharahkani og andre monarkister på Stortinget. Der monarkiet løftes fram som noe ekte norsk og noe som samler Norge. Uten refleksjon. Og at det kveler debatten om styreform.

Men antall republikanere har økt jevnt og trutt etter som skandalene baler på seg.

Mange av oss er heller ikke spesielt glade i familien. Og det betyr ikke at vi ikke har empati. Det gjør litt vondt i hjerterota mi også. Men slipp de heller fri fra det gyldne fengslet og la de håndtere krisene i fred. 

Det spørsmålet sosialdemokraten Gharahkani imidlertid burde stille seg, er om det er greit at noen har høyere verdi enn andre.

Jo da, det har de.

Han bør være litt mindre «norsk» og spørre seg selv om betegnelser som «Hans Majestet» og «Kronprinsesse» virkelig hører sammen med norske flagg og bunader. Det er titler som burde blitt skrotet da vi gikk ut av Middelalderen. Harald og etterkommerne er også hevet over loven intet mindre.

De kongelige har ikke engang etternavn og finnes ikke i noen skattelister. I et land der vi priser oss for åpenhet, hvor norsk er egentlig det?

Flyktningen Gharahkani burde også reflektere over hvorfor vi grunnlovsfester unntak for menneskerettighetene for en håndfull personer. Jeg kan nevne manglende organisasjonsfrihet, politisk frihet, stemmerett (i praksis), rett til privatliv og makt over eget liv.

Men vi kan ta ytringsfriheten først.

Og paradoksalt nok holdt Haakon Magnus nylig tale til Norsk Redaktørforenings 75-års jubileum. En hyllest til ytringsfriheten var dette.

– La oss feire at vi fortsatt har medier som tør å stille spørsmål. La oss feire at vi lever i et liberalt demokrati med ytringsfrihet og en uavhengig presse, sier Haakon.

Og redaktørene solte seg ganske sikkert i glansen av skrytet fra Haakon. Men nå er det er på tide å få av skylappene og virkelig stille kritiske spørsmål.

Jeg spurte Chat GPT: Har Haakon Magnus ytringsfrihet?

KI svarte tilbake:

Ja, Haakon Magnus har ytringsfrihet, men den er begrenset av hans rolle som konge og fremtidig statsoverhode, hvor han må handle med omhu, representere monarkiet, og unngå politisk kontrovers, selv om han har frihet til å uttrykke seg om visse temaer, spesielt i en uformell setting, men hans offentlige ytringer må alltid balanseres mot monarkiets nøytralitet, noe som betyr at han må utøve en form for selvsensur for å bevare institusjonens troverdighet og stabilitet. 

Ytringsfrihet Tja? Jeg vil si nei.

Det var imidlertid lite selvsensur da rojalisten Abid Raja (V) var ute og viftet med pekefingeren (fortjent) til Durek Verret etter publiseringen av den famøse Netflix-dokumentaren.

Raja som går mot sitt eget liberalistiske og republikanske partiprogram – og stemmer mot republikk, snakket helt uten «bip» (sensur av stygge ord). Men han hadde tross alt hele Norge i ryggen.

Det er imidlertid noen i Norge som aldri kan banne og sverte offentlig.

Raja sier blant annet:

– Det er få mennesker i Norge jeg har møtt som er så varme og inkluderende som kongen og dronningen. Og det tror jeg jeg deler med de aller fleste i Norge.

Og slik gir han også monarkiet et slags flerkulturelt alibi.

Men Raja bør reflektere over om det er greit at en tronarving må sverge til «gud den allmektige og allvitende» intet mindre, ved myndighetsalder.

For uansett hvor norsk Raja er, er han muslim. Og en muslim kan dessverre aldri være norsk nok til å regjere på Slottet. Så inkluderende er ikke vi som samfunn.

Grunnloven kan riktignok gjøres om slik at det er teoretisk mulig å ha et statsoverhode som konverterer til islam og kaller barna Ibrahim og Fatima.

Men da vil Listhaug, Vedum, Ulstein og partifellene garantert bli republikanere så fort som overhode mulig. Og da faller monarkiet som et korthus.

Så prøv å være litt mindre «norsk» du også Raja. Og spør deg selv heller om det ikke er mer inkluderende å innføre republikk.

Andre (skap)-monarkister går ikke av veien for å forkaste prinsipper og dyrke et system som går imot alle verdiene de står for.

Det var nok flaks for Mímir Kristjánsson (Rødt) at han hadde vikar på Stortinget ved forrige avstemming om republikk i 2022.

– Jeg har gitt opp å være republikaner for lenge siden, sier han på Facebook etter den årlige slottsmiddagen i 2023. Og legger til (kanskje litt ubetenksomt, men han hadde tross alt akkurat avsluttet en hvit måned). – Vi får vente til vi får en dårlig konge eller dronning med å avskaffe det.  

Kristjánsson burde heller være litt mindre «norsk» han også. Og se til sitt andre hjemland Island, et fullverdig demokrati. Der de ikke pøser ut fra statskassa for at en familie skal opparbeide seg en skattefri milliardformue. Men har en jordnær president som velges hvert fjerde år.

Mette-Marit hylles nå for å eventuelt stå i kø for transplantasjon. Hun er ikke hevet over andre må vite. Men det er hun jo selvsagt. Vi andre kan drømme om å ha en fastlege som kan svare 24/7 på alle spørsmål og bekymringer vi måtte ha, de såkalte livslegene. De som vi flyr halve jordkloden rundt om nødvendig fordi vi har en statsleder som nærmer seg 90. Nei, Island gir ikke en hel familie sugerør i helsevesenet på livstid.

Til våren skal Stortinget behandle et republikkforslag. Jeg forventer dessverre en kvasi-debatt som for fire år siden, da saksordfører arrogant kalte det en «trivelig tradisjon».

Men jeg skulle ønske at ovennevnte politikere kunne utøve mer refleksjon før den tid.

Vil de ha et system som er grunnlagt på et arkaisk, heteronormativt og kristenkonservativt familiesyn? Er våre norske verdier sammenfallende med å opphøye noen få til et liv i luksus? Er det er greit at vi som skal være best i verden, godtar at noen ikke har alle menneskerettigheter? At noen ikke har makt over eget liv? Skal vi godta at noen kan bryte loven og ikke straffes?

Er det mulig å være litt mindre «norsk» og se at det eneste riktige er å innføre republikk?

Selv håper jeg en gang å stemme frem en president som bekjenner seg til islam.