Foto: Derek Mindler
Torsdag 18 desember publiserer NRK en sak med overskriften «Enslige mindreårige: Dobling i familieinnvandring». NRK kunne også skrevet «fire av fem enslige mindreårige får ikke familien til Norge.» Det er også riktig, men ville nok gitt færre klikk.
Dette er den andre saken på kort tid der NRK omtaler familiegjenforening med enslige mindreårige på en måte som gir et skjevt bilde. I en tidligere sak skrev NRK at «noen barn blir brukt til å sikre at foreldre får opphold i Norge.»
Det er ikke problematisk i seg selv at NRK belyser utfordringer med familiegjenforening både for barna og for kommuner. Det er viktig å ta på alvor. Problemet er at stemmer som kan nyansere fremstillingen omtrent ikke gis plass, til tross for at både rettighetsorganisasjoner og forskere har forsøkt.
Det er flere nyanser som mangler, og jeg ønsker å nevne noen av dem.
Disse barna har fått opphold fordi de faktisk har rett på beskyttelse. De fleste enslige mindreårige i Norge kommer fra land som Ukraina, Syria, Afghanistan og Eritrea, land preget av krig, konflikt og alvorlige menneskerettighetsbrudd. Det er ikke slik at de får opphold bare fordi de kommer alene til Norge, men fordi de har behov for beskyttelse. Som NOAS påpeker kan manglende omsorgspersoner være grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, men da har du ikke rett til familiegjenforening.
Forskning gir også et mer helhetlig bilde. NTNU finner at noen barn sendes først med en plan om at resten av familien skulle komme etter. Men oftere handler det om barn som av ulike grunner ser seg nødt til å forlate hjemlandet til fordel for et annet og tryggere sted og som til slutt ender opp i Norge.
Familiegjenforening viktig for god integrering
Det mangler også i NRKs fremstilling hvor viktig familiegjenforening kan være for god integrering. Forskere fra NTNU dokumenterer at savnet etter foreldre og søsken preger hverdagen til mange unge. Bekymring, stress og sorg går ut over trivsel og psykisk helse. Først når de gjenforenes, kan de virkelig lande og bygge et nytt liv.
Utfordringen med familiegjenforening ligger ofte i systemet, ikke i familien. Forskere fra Universitetet i Stavanger og Nord Universitet viser at barn ofte får et stort ansvar for å hjelpe familiemedlemmer med å orientere seg i et nytt land. Samtidig mister de mye av den støtten de tidligere fikk. De understreker at utfordringene handler minst like mye om hvordan velferdsstaten følger opp familier etter gjenforening, som om selve familiegjenforeningen.
Kravene til familiegjenforening er allerede svært strenge, noe som har blitt kritisert av FN. NTNU påpeker at prosessen er krevende både juridisk, økonomisk og byråkratisk. Mange enslige mindreårige opplever at det er nærmest umulig å få til innen fristene og kravene som stilles.
Vi trenger en mer nyansert debatt for å unngå misoppfatninger og stigmatiserende fremstillinger
Dessuten, prøver søkere å lure systemet, risikerer de å miste oppholdstillatelsen. NOAS understreker at dersom enslige mindreårige gir uriktige opplysninger om omsorgspersoner og senere søker familiegjenforening med de samme personene, risikerer vedkommende å få oppholdstillatelsen tilbakekalt.
Ifølge UDI får fire av fem enslige mindreårige ikke familien til Norge. For perioden 2015-2023 har det i snitt kommet 0,5 familiemedlemmer per enslig mindreårig asylsøker. For de som får familiegjenforening har det i snitt kommet fire familiemedlemmer per referanseperson. Det tar ofte tid før familiemedlemmer får innvilget familiegjenforening, og derfor har ikke UDI tall for de siste to årene enda.
Vi trenger en mer nyansert debatt for å unngå misoppfatninger og stigmatiserende fremstillinger som kan føre til løsninger basert på feil premisser. Retten til familieliv er en menneskerett, og for mange barn er det forskjellen mellom å leve med usikkerhet og bekymring og å få muligheten til å starte et nytt liv i trygghet.
