Når stillheten gjør mest vondt

Noen konflikter vekker sterke reaksjoner og bred solidaritet. Andre forsvinner i stillhet. For dem som bærer sorgen tett på kroppen, kan fraværet av oppmerksomhet være en ekstra belastning.

Her i Norge lever vi i trygghet, mens verden på avstand kan fremstå som rettferdig og ordnet. For meg, som er kurder og bor i Norge, kjennes denne avstanden smertefull. Selv om noen av oss er født her, eller har bodd her i mange år, kan vi aldri vende ryggen til vårt folk og deres lidelser.

Når verden samler seg

De siste årene har krig og undertrykkelse vært gjennomgående temaer i nyhetsbildet. Palestina og Ukraina er blant de tydeligste eksemplene. Mennesker i flere land rammes av krig, og det har fått folk i andre deler av verden til å gå ut i gatene.

Når verden samler seg for noen, står andre igjen i taushet

I Oslo har det vært demonstrasjoner der jeg har sett mennesker fra mange ulike land delta. Sammen har de hevet stemmen og sagt: «Dere er ikke alene». Smerten blir lettere å bære når man står sammen og ser at det finnes mennesker som bryr seg.

Stillheten rundt kurderne

Når det gjelder kurdere, møter vi dessverre ofte stillhet.

Hvordan unnslapp verden IS-trusselen som en gang skremte alle? Har alle glemt det? Den gangen var det vi kurdere som sto igjen alene. «No friends but the mountains» er et av våre uttrykk, og det beskriver vår situasjon bedre enn noen gang. Når verden vender blikket bort, er det naturen og vår egen motstandskraft som står igjen.

Det som ikke blir nevnt

Mange vet ikke hva som skjer med kurdere i dag. Mye omtales ikke i nyhetsbildet, og de få gangene situasjonen løftes frem, blir kurdernes navn ofte utelatt. Barn og kvinner blir drept. Hjem blir ødelagt. Utallige liv får aldri muligheten til å bli levd fullt ut. Likevel får dette ikke den oppmerksomheten det fortjener.

Et liv er et liv

Uansett hvor man er fra, er hvert tap et menneskeliv.
Uansett hvor hun er fra, sørger hver mor på samme måte.
Uansett hvor i verden et barn blir født, kan frykten være den samme.

Det er ikke bare smerten i seg selv som gjør vondt, men også stillheten rundt den.

En appell om solidaritet

Solidaritet er viktig, uansett hvilket folk det gjelder. Mange kurdere har deltatt i demonstrasjoner for Ukraina og Palestina. Hvorfor uteblir den samme empatien når det gjelder kurdere?

Som kurder bosatt i Norge skriver jeg dette i håp om å nå mennesker. Ikke som et slagord, men som en menneskelig appell. Vi kurdere fortjener den samme empatien og oppmerksomheten. Vi fortjener den samme menneskelige verdigheten som alle andre.

Kurdernes lidelser fortjener å bli sett.
Vi fortjener å bli husket.