
Foto: privat
- Tro kan ikke tvinges fram - 01.02.2026
Hijabdagen er en internasjonal dag som markeres av muslimske kvinner over hele verden. For meg handler hijabdagen om langt mer enn et klesplagg. Den handler om frihet, tro og retten til å kunne velge selv.
I Koranen er hijab et påbud, men det er viktig å forstå at hijab ikke er det eneste påbudet i islam. Å be, betale almisse, faste, være rettferdig, respektere andre og gjøre gode handlinger er like sentrale deler av religionen. Tro er en helhet og kan ikke reduseres til ett synlig symbol.
Tro kan ikke reduseres til hijab
Likevel er det ofte hijaben som blir gjort til målestokk for hvor religiøs en muslimsk kvinne er. Om noen velger å følge alle religiøse påbud, noen av dem eller ingen, er et personlig valg. Tro mister sin mening når den presses fram.
Dette tydeliggjøres også i Koranen, der det står:
«Og si: Sannheten er fra din Herre, la den som vil, tro, og la den som vil, være vantro.» (Koranen 18:30)
Hijab handler ikke bare om fysiske klær, men også om holdning, respekt og verdighet. Det finnes ingen lov i islam som straffer en kvinne for å velge å ikke bruke hijab. Kvinner er derimot sterkt oppfordret til å ta vare på beskjedenhet, verdighet og ære.
Når hijab misforstås
Hijaben blir ofte misforstått. Mange forbinder den med tvang eller undertrykking, uten å lytte til kvinnene som faktisk bærer den. For mange, inkludert meg, er hijaben en beskyttelse og en trygghet. Den gir en følelse av grenser og verdighet.
Jeg bærer hijaben med stolthet for å vise hvem jeg er og hva jeg står for som muslim
Jeg bærer hijaben med stolthet for å vise hvem jeg er og hva jeg står for som muslim.
Samtidig ser vi i media at hijab ofte fremstilles som et problem. I flere land er det innført forbud mot hijab for lærere, politi, dommere og andre offentlig ansatte. Noen steder får ikke jenter bruke hijab på skolen. Debatten handler ofte om nøytralitet og integrering, men sjelden om kvinnene det faktisk gjelder.
Frihet handler om valg
Mange hevder at hijab er en form for frihetsberøvelse. Men frihet handler ikke om at alle skal velge det samme. Frihet handler om at alle får velge selv. Å tvinge noen til å ta av hijaben er også en form for frihetsberøvelse. Tvang er tvang, uansett hvilken side den kommer fra.
Å vokse opp med trygghet
Jeg har selv vært heldig. Jeg vokste opp et sted der hijab kanskje ikke var så vanlig, men jeg opplevde ingen blikk, ingen spørsmål og ingen kommentarer. Ingen prøvde å forklare meg hvem jeg burde være eller hva jeg burde gjøre.
På skolen og blant venner var det ikke hijaben som definerte meg. Hijaben var bare en del av meg. Det burde være normalt, men jeg vet dessverre at mange ikke får oppleve det samme.
Et samfunn med plass til forskjeller
Derfor håper jeg på et samfunn der flere kan vokse opp med den samme tryggheten. Et samfunn der ulikheter ikke skaper frykt, men forståelse. Et samfunn der kvinner kan ta religiøse valg uten å bli mistenkeliggjort, kontrollert eller diskriminert.
Jeg bruker hijab fordi jeg selv har valgt det. Hijaben er en del av min identitet. Jeg tilhører Ahmadiyya muslimsk trossamfunn, som har eksistert i Norge i over 70 år og som har arbeidet aktivt for dialog, fred og gjensidig forståelse.
Jeg ønsker ikke å tvinge noen til å ta på hijab. Og jeg ønsker heller ikke å bli presset til å ta den av. Jeg ønsker å leve i et samfunn der alle kan ta sine egne valg.
For min hijab er mitt valg.






