Hjem 2026 Utg 05-05.02.2026 Innkjøpsordning for litteratur må reorganiseres: Når mangfold vurderes uten mangfold

Innkjøpsordning for litteratur må reorganiseres: Når mangfold vurderes uten mangfold

Barnelitteratur kan ikke vurderes uten kunnskap om barns liv.
Norske barn og unge fortjener litteratur som speiler tiden de vokser opp i. Da må også innkjøpsordningen som avgjør hvilke bøker som når dem, være representativ, mangfoldig og relevant.

Hvorfor vi tar ordet

Mitt navn er Makafui Charlotte Kassah. Jeg er barnebokforfatter og har mastergrad i pedagogikk. Sammen med andre barnebokforfattere ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot Kulturdirektoratets organisering av innkjøpsordningen for barn og unge – særlig sammensetningen av det faglige utvalget som avgjør hvilke bøker som kjøpes inn.

Innkjøpsordningen har stor betydning både for hvilke bøker barn møter, og for arbeidsvilkårene til forfattere og illustratører. Nettopp derfor er det avgjørende at ordningen er tillitvekkende, oppdatert og i takt med samfunnet.

Et utvalg som ikke speiler samfunnet

Slik er det faglige utvalget for skjønnlitteratur for barn og unge sammensatt i perioden 2024–2025. Utvalget består utelukkende av personer med etnisk norsk bakgrunn. Det mangler dermed erfaringer og perspektiver som er nødvendige for å vurdere litteratur i et flerkulturelt Norge.

En ordning som forvalter offentlige midler, må være etterprøvbar

Dette reiser spørsmål om hvorvidt ordningen i praksis ivaretar sitt mandat om mangfold – både i uttrykk, tematikk og representasjon.

Mangler kontakt med målgruppen

Vi er også bekymret for at ingen av medlemmene i dagens utvalg arbeider direkte med barn. Utvalget består av forfattere, illustratører, grafikere og fagpersoner innen litteratur, men ingen grunnskolelærere eller andre som daglig møter barn i deres lesehverdag.

Mangfold kan ikke forvaltes uten mangfold

Kulturdirektoratet bruker begrepet «kunstnerisk kvalitet» som sin viktigste målestokk. Her opplever vi at det legges for stor vekt på «kunst», og for lite på «bruk».

En bok kan være teknisk velskrevet, men dersom språket og referansene er utdatert for en tiåring i 2026, er håndverket i praksis mislykket. Uten kontakt med målgruppen blir dette gapet usynlig.

Barnelitteratur er også samfunn

Barnelitteratur er ikke bare et kunstnerisk felt. Det er også tett knyttet til barns liv, språk, erfaringer og virkelighetsforståelse. For at innkjøpsordningen skal fungere etter sin hensikt, mener vi at utvalget bør inneha følgende kompetanse:

  • Minst to medlemmer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn

  • Kompetanse fra fagpersoner som arbeider direkte med barn

  • Bred erfaring med barns lesing, språk og behov

En mer representativ sammensetning vil styrke både vurderingskvaliteten og tilliten til ordningen.

Manglende begrunnelser svekker tilliten

Ved avslag på innkjøp finnes det i dag ingen klagerett på det faglige skjønnet som er utøvd. Kulturdirektoratet skriver selv:

«Som hovedregel kan du ikke klage på selve den kunstfaglige vurderingen som ligger til grunn for et avslag. Dette er fastsatt i forskrift for å sikre de faglige utvalgenes uavhengighet.»

Mangelen på begrunnelse handler ikke bare om kunstfaglig frihet, men også om rettssikkerhet, transparens og faglig kvalitet.

Når avslag gis uten faglig forklaring, fratas forfattere og forlag muligheten til å forstå vurderingen som er gjort. En ordning som forvalter offentlige midler og har stor betydning for kunstneres arbeidsvilkår, bør være preget av åpenhet og etterprøvbarhet.

Uten innsyn i vurderingene blir det umulig å vite om kriteriene praktiseres konsekvent, eller om skjønnet påvirkes av strukturelle skjevheter, preferanser eller manglende kompetanse på enkelte felt.

Våre forslag

Vi mener derfor at Kulturdirektoratet bør:

  • gjennomgå og justere sammensetningen av de faglige utvalgene

  • sikre større mangfold og målgruppekompetanse

  • innføre krav om korte, faglige begrunnelser ved avslag i innkjøpsordningen for barn og unge

Dette vil:

  • styrke transparensen og legitimiteten i ordningen

  • bidra til faglig utvikling i feltet

  • gi forfattere større forutsigbarhet

  • skape bedre dialog mellom utvalg og litteraturfelt

Formålet er ikke å utfordre det kunstneriske skjønnet, men å sikre at skjønnet utøves på en tydelig, ansvarlig og oppdatert måte – i tråd med ordningens kulturpolitiske mål.