Hva ligger bak Spanias beslutning om å gi opphold til papirløse?

Svaret, ifølge både internasjonal forskning og norske erfaringer, er ja.

Spania har vedtatt et kongelig dekret for å legalisere oppholdet til opptil 500 000 udokumenterte innvandrere som bor i landet uten gyldig oppholdstillatelse. Tiltaket ble kunngjort 27. januar 2026 av den spanske regjeringen som er ledet av sosialistpartiet PSOE i koalisjon med det venstreorienterte partiet Podemos.

Fra uformelt arbeid til skatteinntekter

Den viktigste dokumenterte effekten av å gi papirløse migranter lovlig opphold er overgangen fra ulovlig til lovlig arbeid. Når mennesker får rett til å jobbe lovlig, øker sysselsettingen, det betales skatt og til trygde- og pensjonssystemer. Samtidig reduseres svart arbeid, sosial dumping og utnyttelse.

Spania har erfaring med dette fra tidligere regulering, særlig i 2005, da hundretusener av migranter fikk lovlig status. Evalueringene viste økte inntekter til sosialtrygdesystemet og høyere skatteinnbetalinger.

En studie som analyserer effektene av regulering av ca. 600 000 udokumenterte migranter i Spania i 2005, fant at «one of the most significant consequences of the regulatory change was the increase in tax revenues», særlig takket være at flere kom inn i lovlig arbeid og dermed begynte å betale skatt og avgifter.

Migranter kommer ofte i skattebetalende alder – uten oppvekstkostnader for staten

Det er dette spanske myndigheter nå igjen bygger sin politikk på – ikke idealisme, men økonomisk realisme. Kanskje kan resten av Europa inkludert Norge har noe å lære fra Spania?

Unge, arbeidsføre – uten oppvekstkostnader

Et sentralt poeng i den økonomiske forskningen er aldersprofilen. Mange papirløse migranter er unge voksne i yrkesaktiv alder. Når de regulering får staten nye skattebetalere uten å ha hatt kostnader til barnehage, grunnskole, videregående opplæring eller høyere utdanning.

Dette er ikke spekulasjon. I det norske Innvandringsregnskapet (NyAnalyse, 2013) som avisen Utrop stod bak ble det dokumentert at arbeidsinnvandrere som kommer ferdig utdannet representerer betydelige besparelser for vertslandet. Rapporten anslo at bare 20 000 arbeidsinnvandrere i alderen 20–45 år kunne tilsvare rundt 29 milliarder kroner i sparte oppvekst- og utdanningskostnader.

Det samme resonnementet gjelder for papirløse som allerede befinner seg i landet, men i dag er utestengt fra lovlig arbeid.

Mer enn arbeidskraft – også nyskaping

Økonomiske bidrag handler ikke bare om lønnsarbeid. Norske tall viser at rundt hver femte nyetablerte bedrift startes av innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Migranter er overrepresentert blant gründere, særlig i bransjer med lav etableringsterskel, men også høy verdiskaping.

Regulering gir tilgang til bank, kontrakter, lån og formelle markeder. Det gjør nyskaping mulig – til fordel for hele økonomien.

Kostnader finnes – men de kan styres

Regulering av de papirløse er ikke kostnadsfri. Økt bruk av helsetjenester, boligmarked og kommunale tilbud er reelle utfordringer, særlig på kort sikt. Men forskningen viser også at når migranter kommer raskt i arbeid, balanseres disse kostnadene gjennom skatteinntekter og redusert behov for nødhjelp og uformelle løsninger.

Flere internasjonale analyser og forskningsoppsummeringer viser at migrasjon i stor grad har en positiv effekt på offentlig økonomi gjennom økt arbeidskraft, skatteinntekter og økonomisk aktivitet:

OECD understreker at migranter bidrar til offentlige finanser og økonomien som helhet, blant annet gjennom skatt, arbeidsmarkedet og jobbskaping – som gir grunnlag for mer skatteinngang istedenfor å være en nettokostnad for velferdssystemet.

En studie om refugee employment viser at når flyktninger får lovlig arbeid og deltar i arbeidslivet, bidrar det til å utvide skatteninntektene og dermed også økonomien.

Det avgjørende er ikke om mennesker får opphold, men hvordan de inkluderes

Det avgjørende er ikke om mennesker får opphold, men hvordan de inkluderes.

En annen måte å tenke migrasjon på

Spania velger nå å møte realiteten: Papirløse migranter er allerede en del av samfunnet. Spørsmålet er om de skal forbli usynlige, utnyttbare og skattefrie – eller bli synlige arbeidstakere, skattebetalere og samfunnsdeltakere.

For Norge og Europa bør dette gi grunn til ettertanke. Innvandring er ikke bare et sosialt eller moralsk spørsmål. Det er også et økonomisk valg. Og stadig mer tyder på at ekskludering er det dyreste alternativet!